I denne artikkelen vil vi analysere relevansen av Ekfrase i den nåværende konteksten, og utforske dens implikasjoner på ulike områder. Ekfrase har vært et interesse- og studieobjekt i lang tid, og dets innflytelse fortsetter å være anledning til debatt og refleksjon. Opp gjennom historien har Ekfrase spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, fra politikk til kultur, teknologi og samfunnet generelt. I denne forstand er det avgjørende å forstå viktigheten av Ekfrase i dagens verden, så vel som dets potensial til å forme fremtiden. Gjennom en dybdegående og tverrfaglig analyse har denne artikkelen som mål å belyse relevansen av Ekfrase i dag, og tilby et kritisk og reflektert blikk på dens innvirkning og mulige langsiktige implikasjoner.
Ekfrase (fra gresk ἔκ-φρασις ek, «ut» og phrasein, «tale») betegner i retorikken et dikt eller lignende som beskriver et kunstverk, en kunstgjenstand eller et arkitektonisk verk. I klassisk retorikk hadde ordet en videre betydning, en beskrivelse av en hvilken som helst gjenstand eller et menneske.
I 18. bok av Iliaden har Homer en lang beskrivelse av hvordan Hefaistos smir Akilles' skjold, og hvordan det ferdige skjoldet ser ut. En kjent ekfrase i nyere europeisk diktning er John Keats' Ode til en gresk urne.[1] I norsk lyrikk kan nevnes Olav H. Hauges Til eit Astrup-bilete og Hans Børlis Vase fra Mykéne.
Den norske litteraturviteren Ole Karlsen har skrevet boka Ord og bilete, ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003),[2] og redigert antologien Poesi og bildekunst (2011) med eksemplarer på norske dikt som er skrevet til og om kunst.[3]