Ekeberg Camping

I artikkelen vi presenterer nedenfor, vil vi fordype oss i emnet Ekeberg Camping, og utforske dets forskjellige aspekter og dets relevans i dag. Ekeberg Camping er et tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av mennesker, fra akademikere og spesialister på feltet, til individer som er interessert i å forstå dets innvirkning på samfunnet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi forsøke å avdekke implikasjonene og tilby en omfattende visjon som lar våre lesere bedre forstå dette fenomenet. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Ekeberg Camping skapt debatter og kontroverser som gjør det til et tema av stor interesse for ulike forskningsområder. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Ekeberg Camping!

Ekeberg Camping
Ekeberg Camping med byen og fjorden i bakgrunnen, trolig en gang rundt 1970.
LandNorges flagg Norge
Kart
Ekeberg Camping
59°53′54″N 10°46′16″Ø
Ekeberg Camping på Commons

Ekeberg Camping er en av Oslos to store campingplasser. Campingarealet på Ekeberg er på om lag 70 mål, og har oppstillingsplass for ca. 600 campingenheter. Det fins ingen campinghytter, men 200 plasser er tilrettelagt med strømuttak for caravan eller bobil. Liksom Bogstad Camping ble Ekeberg Camping tidligere drevet av NAF camping, men i 2016 ble plassene overtatt av ny eier, Topcamp.

Ekeberg Camping ligger i utkanten av idretts- og friarealene på Ekebergsletta, helt nordvest på Ekebergplatået. Fra campingplassen skråner terrenget med Ekebergskogen bratt mot byen, omtrent der Ekebergskråningen og Ekebergskrenten møtes. I vest grenser campingarealet opp mot skulpturparken på Ekeberg, med gangveier gjennom parken ned mot byen.

I uken det årlige arrangementet Norway Cup avvikles fyller deltakere og besøkende både Ekebergsletta og campingplassen.[1]

Historie

Under teltplassen er det gjort flere historiske funn, både bosettingsspor og et skålgropfelt er påvist.[2]

Før campingplassen ble etablert var arealet en del av Ekeberg gårds grunn,[3] og på begynnelsen av 1960-tallet beitet sauer på jordene.[4] 18. april 1963 vedtok Oslo kommune plan for utbygging og drift av et areal på ca. 50 mål til campingplass, og arbeider med selve terrenget på plassen ble fullført i 1964.[5] Ekeberg gårds uthus ble revet, men våningshuset ble bevart og står rett ved innfarten. (Utvendig restaurert, men uferdig innvendig og ikke i bruk pr 2014)[6]

I januar 1965 var Oslo kommune innstilt på å prioritere campingutbyggingen på Ekeberg, men budsjettet for å ferdigstille plassen var oppe i «nær 1 million kroner».[7] Derfor vedtok man at driften skulle settes bort til en organisasjon som var villig til å ta en del av kostnadene, ved å investere i bygninger og sanitæranlegg.[5] Det var bare NAF som var villig til å oppfylle investeringskravet og 13. mai 1965 vedtok Oslo kommune å overlate driften av Ekeberg Camping til NAF, som hadde sagt seg villig til å investere kr 300 000 i toalettanlegg.[5] Ekeberg camping ble offisielt åpnet 21. juni 1965.[5]

Plassen var fullsatt alt første driftsåret, blant annet fordi NAF utvidet og bygde om på Bogstad Camping denne sommeren, og henviste mange Bogstad-gjester til Ekeberg. Noen innkjøringsproblemer hadde man imidlertid: I august måtte man stenge «for å verne våre gjester mot de mange lyssky elementer som holder til i Ekebergskogen». De siste gjestene måtte sendes til Bogstad.[8]

Åpningen på Ekeberg og utbyggingen på Bogstad skjedde få år etter at bilrasjoneringen i Norge ble avviklet. Etter frislippet av personbilsalget i 1960 steg antall biler raskt, og Oslo trengte nye campingtilbud til bilturistene. Da Samferdselsdepartementet ved «Hotell- og Turistdirektoratet» i 1973 listet Ekeberg med topp rating var kravene for «tre stjerners» campingplasser blant annet at de skulle ha «utstyr for vask og stryking av tøy under tak» samt «mulighet for bilvask».[9]

Referanser

  1. ^ Norway Cup: verdens største idrettseventyr. : Nordvest. 1980. s. 27. ISBN 8290330065. 
  2. ^ Jarnøy, Dag: Lokalhistorie ved Ekebergskråningen, Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening, 2014, kart s. 33 ISBN 978-82-994389-9-5
  3. ^ Oslo byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1987. s. 152. 
  4. ^ Brevik, Reidar Ø. (1946-) (1996). Stedsnavn på Bekkelagshøgda, samt trekk ved områdets historiske utvikling: fra Abildsøskogen til Verdens ende. Oslo: Bekkelagshøgda vel. s. 49. ISBN 8299406803. 
  5. ^ a b c d Lund, Bernt H. (2000). Beretning om Oslo kommune for årene 1948-1986. Oslo: ProArk. s. 276. ISBN 8291076081. 
  6. ^ Jarnøy, Dag: Lokalhistorie ved Ekebergskråningen, Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening, 2014, s. 75 ISBN 978-82-994389-9-5
  7. ^ «Campinghus og toalettbygning på Ekeberg», Friheten 16. januar 1965 s. 3
  8. ^ «Ekeberg camping stenger for i år», VG 20. august 1965, side 8
  9. ^ Samferdselsdepartementet Hotell- og turistdirektoratet (1973). Klassifiserte campingplasser. Oslo: Hotell- og turistdirektoratet. 

Eksterne lenker