I dagens verden er Einar Vaardal-Lunde et tema som fanger oppmerksomheten og interessen til et stort antall mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på dagens samfunn eller dens innflytelse på populærkulturen, har Einar Vaardal-Lunde blitt et tilbakevendende samtaleemne overalt. Fra politiske debatter til akademiske diskusjoner, fortsetter Einar Vaardal-Lunde å være et hett tema som vekker følelser, meninger og refleksjoner i alle livets sfærer. Med en betydning som overskrider grenser, fortsetter Einar Vaardal-Lunde å være et interessepunkt for enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner, og konsoliderer seg som et tema som fortsetter å skape interesse og debatt.
Einar Vaardal-Lunde | |||
---|---|---|---|
Født | 20. juni 1915![]() Tana | ||
Død | 14. sep. 2003![]() | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Einar Vaardal-Lunde (født 20. juni 1915 i Tana, død 14. september 2003) var en norsk sivilarkitekt.
Vaardal-Lunde var utdannet fra NTH. Fra 1948 var han i kompaniskap med Torgeir Alvsaker, og fra 1970 fikk arkitektkontoret navnet E. Vaardal-Lunde.[1][2]
Vaardal-Lunde tegnet offentlige bygg i store deler av Norge, og var spesielt kjent for hoteller, handikapsentre, sykehjem og hjem for utviklingshemmede. Han var også kjent for utviklingen av de såkalte «Sande-hus» sammen med ingeniør Arne Sande.[3] Han var også aktiv i mange andre land, spesielt Tanzania og Portugal.[2] Vaardal-Lunde var fortsatt styreformann i Arkitektkontoret Vaardal-Lunde A/S til langt inn på 1990-årene, og hadde Høyteknologisenteret i Bergen som et av de siste større oppdragene.[1]
Vaardal-Lunde var Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og - siden studietiden - av Polyhymnia. Han hadde også tunge verv i bergensk og norsk kultur- og organisasjonsliv, og var blant annet styreformann for Festspillene i Bergen, medlem av styret i Den Nationale Scene og styret for Grieghallen og ordfører i representantskapet i Norske arkitekters landsforbund.[1]