Eggehvite
I denne artikkelen skal vi utforske Eggehvite i dybden, et tema som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Eggehvite vært gjenstand for studier og analyse på ulike områder. Gjennom denne artikkelen forsøker vi å belyse dette emnet, og ta for oss ulike perspektiver og tilnærminger som lar oss bedre forstå dets betydning og innvirkning i ulike sammenhenger. For å gjøre dette, vil vi stole på visjonen til eksperter, studier og relevante data som vil hjelpe oss å dykke ned i inn og ut av Eggehvite og reflektere over dens relevans i dagens samfunn.
 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Disse tallene gjelder bare hønseegg, gjør de ikke? Jeg vil anta at eggehviter fra (for eksempel) koraller ikke nødvendigvis har nøyaktig samme oppbygging – og selv blant fugler varierer det hvor mye av innholdet i et egg som er eggehvite. |
Eggehviten er den klare væsken i egget. Hovedformålet til eggehviten er å beskytte eggeplommen og å gi næring til kyllingfosteret. Omtrent 66 prosent av innholdet i et egg er eggehvite. Den består av 88 prosent vann, en del protein og vitaminer i B-gruppen. Den inneholder også litt karbohydrater (ca. 1%), salter (0,5-1%) og en ørliten mengde fett.
Eggehvite er en ingrediens i visse matretter, for eksempel marengs og trollkrem.
Se også
Eksterne lenker
|
|
Kokeboka på Wikibøker: Eggehvite – oppskrift |
