Edvard Drabløs
I dagens verden er Edvard Drabløs et tema som skaper stor interesse og debatt, enten det skyldes dets relevans i dagens samfunn, dets innvirkning på menneskers daglige liv eller dets innflytelse på ulike sider ved kultur og politikk. I denne artikkelen vil vi utforske emnet Edvard Drabløs grundig, analysere dets forskjellige fasetter og implikasjoner for å gi en bred og fullstendig oversikt over emnet. Gjennom ulike perspektiver og meninger vil vi søke å belyse Edvard Drabløs og forstå dens betydning i den aktuelle konteksten.
| Edvard Drabløs | |||
|---|---|---|---|
 Edvard Drabløs i 1961 | |||
| Født | 1. apr. 1883[1][1] Sykkylven[2] | ||
| Død | 29. apr. 1976[3] (93 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Oslo bys kulturpris (1970) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1953)[4] | ||
| IMDb | IMDb | ||
Edvard Drabløs (1883–1976) var en norsk skuespiller, instruktør og teatersjef.
Biografi
Drabløs vokste opp i Velledalen i Sykkylven kommune på Sunnmøre.
Han var en sentral aktør i opprettingen av Det Norske Teatret og fra 1912 stod Drabløs med korte avbrytelser som en av Det Norske Teatrets hovedkrefter. Han arbeidet også ved denne scenen som instruktør, og 1915–16 og 1950–51 som teatersjef.
En periode ledet han imidlertid sitt eget teaterensemble, som etter hvert fikk navnet Drabløs Teater. I 1917 turnerte dette ensemblet med stykkene Jakob og Kristoffer av Peter Egge, og George Dandin av Molière. Drabløs spilte selv den ene av tittelrollene i Egges folkekomedie, samt tittelrollen i Molière-oppsetningen.[5]
Drabløs' kloke humor og usvikelig ekte følelse gjorde ham til en ypperlig Holbergtolker (Jeppe, Herman von Bremen, Rosiflengius, Corfitz). Med skarp virkelighetssans og glitrende Sunnmørs-lune skapte han et rikt typegalleri. Drabløs' kunst spente også over fine Tsjekhovskikkelser: regimentslegen i Tre systrer og den gamle tjener i Kirsebærhagen. Han hadde også biroller i flere filmer, fra sorenskriveren i Fante-Anne (1920) til læreren i Ni liv (1957). Hans siste oppgave var Kristen i Bleikeplassen av Vesaas på Det Norske Teatret og i Fjernsynsteatret.
Priser og utmerkelser
- Oslo kommunes kulturpris.
- Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden 1953.[6]
- Det er reist en statue av Edvard Drabløs ved Velledalen Grendahus.
Filmografi
- 1965 – Bleikeplassen – Krister (TV)
- 1957 – Ni liv – skolelæreren
- 1953 – Skøytekongen
- 1951 – Storfolk og småfolk – bestefar
- 1951 – Vi gifter oss – Hansen
- 1950 – To mistenkelige personer – løsgjenger
- 1946 – Om kjærlighet synger de
- 1942 – Trysil-Knut – Pål Skolemester
- 1941 – Gullfjellet – en bonde
- 1940 – Tørres Snørtevold – Tørres far
- 1940 – Godvakker-Maren – Andreas, svoger til Endresen
- 1939 – Gjest Baardsen – en fisker
- 1938 – Bør Børson Jr. – Bør Olderdalen, 'Gammel bør'
- 1935 – Samhold må til – far til Øyvin
- 1934 – Liv – en bonde
- 1921 – Felix – losen Abraham
- 1921 – Jomfru Trofast – Albertus Kvalhei, Tones onkel
- 1920 – Fante-Anne – sorenskriveren
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Edvard_Drabløs
- ^ a b Freebase-data fra Google
- ^ snl.no
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer
- ^ «Drabløs Teater». www.nb.no (på norsk). Romsdals Amtstidende. 7. februar 1917. Besøkt 29. januar 2018.
- ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 17. oktober 2024.
Eksterne lenker
- Edvard Drabløs hos Stor Norske Leksikon
- Edvard Drabløs hos Stor Norske Leksikon (utdypning)
- Teatersjefer ved Det norske teateret
- Edvard Drabløs hos Filmdelta[død lenke]
- (en) Edvard Drabløs på Internet Movie Database
- (no) Edvard Drabløs hos Sceneweb
- (sv) Edvard Drabløs i Svensk Filmdatabas
- (en) Edvard Drabløs hos The Movie Database