I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Economic Cooperation Organization. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi utforske hvert aspekt av Economic Cooperation Organization for å forstå dets relevans på forskjellige områder. Gjennom en detaljert og streng analyse tar vi sikte på å avdekke alle aspektene som dreier seg rundt Economic Cooperation Organization, med mål om å gi en helhetlig visjon som lar leseren forstå dette emnet grundig. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens innvirkning på økonomien, gjennom dens politiske og juridiske implikasjoner, fordyper denne artikkelen en spennende reise som søker å avdekke alle fasettene til Economic Cooperation Organization.
Economic Cooperation Organization (ECO; norsk: «Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen») er en internasjonal organisasjon. Det er en felles plattform for å diskutere måter å forbedre utvikling og fremme handel og investeringmuligheter. Organisasjonen omfatter disse landene: Afghanistan, Aserbajdsjan, Iran, Kasakhstan, Kirgisistan, Pakistan, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan. ECO har sitt hovedkvarter i Teheran, Iran.
EOC ble grunnlagt i 1985 av Iran, Pakistan og Tyrkia for å fremme en sosio-økonomisk utvikling av de første medlemslandene. Det var en etterfølger av organisasjonen Regional Cooperation for Development (RCD), som ble grunnlagt i 1962, og avsluttet sin virksomhet i 1979. Høsten 1992, ekspanderte ECO ved å omfatte ytterligere syv nye medlemsland, nemlig Afghanistan, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan, og Usbekistan.
ECOs status og makt er voksende. Likevel møter organisasjonen mange utfordringer. Viktigst er det at medlemslandene mangler nødvendig infrastruktur og institusjoner. Det er disse som organisasjonens søker å utvikle for å gjøre full nytte av de tilgjengelige ressursene i regionen og skaffe varig utvikling for medlemslandene.
To kontorer og to regionale institutter under ledelse av generalsekretariatet.
Alle ECO-landene er også medlemmer av Den Islamske konferanse (OIC), mens ECO har observatørstatus i OIC siden 1995.