Dzong

Dzong er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Med en lang historie og betydelig innvirkning på samfunnet har Dzong vært gjenstand for debatt, studier og forskning i flere tiår. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de mest relevante aspektene knyttet til Dzong, og analysere dens betydning, innflytelse og mulige implikasjoner for fremtiden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen er Dzong et emne som fortsetter å skape interesse og nysgjerrighet, og det er avgjørende å forstå omfanget for bedre å forstå verden rundt oss.

Trongsa Dzong

En dzong er et særegent byggverk som er en kombinasjon av befestning, administrasjonsbygg, kloster, tempel og festivalsted i regionale sentre i flere av de buddhistiske landene i Himalaya, særlig i Tibet og Bhutan. Ordet dzong brukes også om buddhistiske sentre flere steder i verden.

Rommene inne i en dzong er vanligvis delt med en halvpart til offentlig administrasjon, som for eksempel kontorene til en penlop, fylkesmann; og en halvpart til religiøse funksjoner, hovedsakelig et kloster med bolig for munker. Denne to-delingen av bygget gjenspeiler at Bhutans statsskikk hviler på to sideordnede pilarer, den sivile og den religiøse.

Bygningene

Byggeskikken er massiv, med tette yttervegger og tårn som omkranser en eller flere borggårder med flere funksjoner og hus. Karakteristiske trekk er

  • høye murvegger som skrår innover. Veggene er ofte hvitmalte, og har få eller ingen vinduer i den laveste delen.
  • en rød stripe går rundt hele bygget høyt oppe på veggen, kanskje brutt av gullsirkler.
  • kinesiskinspirerte tak med stort utspring
  • massive dører i tre og jern
  • borggårdene er dekorert med buddhistiske motiv, malt i sterke farger

Dzonger bygges vanligvis oppe i fjellet, høyt og fritt beliggende. Hvis den anlegges i en fjellside, vil det av sikkerhetshensyn ofte være et mindre bygg i samme stil lenger opp i fjellsiden, for å hindre fiendtlige angrep ovenfra. Et eksempel på strategisk plassering er Wangdue Phodrang dzong, som er bygget på et klippeframspring med god oversikt over møtet mellom elvene Puna Chhu og Tang Chhu, og på den måten kontrollerer dalene og innfartsveien fra sør. Drukgyel dzong i Parodalen vokter den vanligste veien fra Tibet.

Et unntak fra plassering oppe i fjellet er Punakha dzong, som var plassert på en landtunge der elvene Mo Chhu og Pho Chhu møtes. Dette ble imidlertid ødelagt i en flom i 1994.

Litteratur

  • Ingun Bruskeland Amundsen. On sacred architecture and the dzongs of Bhutan : tradition and transition in the architectural history of the Himalayas. Dr.avh. Arkitekthøgskolen i Oslo, 2003
  • Ingun Bruskeland Amundsen. On bhutanese and tibetan dzongs Journal of Bhutan Studies, vol 5, nr 2; 2001
  • Ingun Bruskeland Amundsen. «Bhutan og Tibet : om tradisjon og modernitet i konflikt og harmoni». I: Nordisk arkitekturforskning, 1997 nr 4

Eksterne lenker