I denne artikkelen skal vi snakke om Dronninghavnveien (Oslo), et tema som har vært gjenstand for stor interesse og debatt de siste årene. Dronninghavnveien (Oslo) har fanget oppmerksomheten til både akademikere, fagfolk og entusiaster, og det er ikke overraskende, gitt dens innvirkning på så forskjellige aspekter som samfunn, kultur, teknologi og økonomi. I løpet av de neste par linjene vil vi utforske de ulike aspektene ved Dronninghavnveien (Oslo), fra dens opprinnelse til dens nåværende innflytelse, avdekke kompleksiteten og tilby et omfattende syn på dette fascinerende emnet. Vi er sikre på at du mot slutten av denne artikkelen vil ha fått en dypere kunnskap og forståelse av Dronninghavnveien (Oslo).
Dronninghavnveien | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Basisdata | |||
Navn | Dronninghavnveien (1–13) | ||
Land | Norge | ||
Strøk | Bygdøy | ||
Bydel | Frogner | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navngivning | 1917 | ||
Navnebakgrunn | Løkken Dronninghavn | ||
Tilstøtende | Bygdøynesveien | ||
| |||
![]() Dronninghavnveien 59°54′29″N 10°41′24″Ø | |||
Dronninghavnveien (1-13, 2-10) er en vei på Bygdøy (bydel Frogner) i Oslo. Den går som blindvei østover fra Museumsveien ved Norsk Folkemuseum og ender ved sjøen. Veien går parallelt med Huk aveny.
Veien fikk navn i 1917 etter løkken (lystgården) Dronninghavn, etter at området ble utparsellert og bebygd fra 1912.
Langs veien er flere nybarokke villaer, f.eks. i nr. 2 (oppført for Gustav Henriksen) og nr. 6 (oppført 1920 for direktør Harald Kjerschow ved arkitektene Carl og Jørgen Berner). I nr. 1 er det oppført en nyere villa til avløsning for en nybarokk villa.