I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Drivstua stasjon, utforske dens mange fasetter og oppdage alt dette emnet/personen/datoen har å tilby. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i historien, dens relevans og de ulike måtene den har påvirket samfunnet. Gjennom en detaljert analyse vil vi lære om dens betydning i ulike sammenhenger og hvordan den har formet verden rundt oss. Forbered deg på å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om Drivstua stasjon, som utvilsomt vil gi deg et fornyet og berikende perspektiv.
Drivstua stasjon | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Sted | Drivdalen | ||
Kommune / by | Oppdal | ||
Distanse | 407,12 km | ||
Høyde | 690,7 moh. | ||
Arkitekt | Erik Glosimodt | ||
Åpnet | 1921 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | Dovrebanen | ||
![]() Drivstua stasjon 62°25′27″N 9°37′29″Ø | |||
Drivstua stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Dovrebanen i Oppdal kommune i Trøndelag fylke. Stasjonen ble åpnet da banestrekningen Dombås – Trondheim sto ferdig i 1921 som en betjent stasjon for ekspedering av tog, reisende og gods.
Stasjonsområdet består i tillegg til stasjonsbygningen et kombinert uthus og godshus, som begge har torvtak, samt en lokomotivstall bekledd i skifer. Opprinnelig hadde stasjonen også svingskive.[1] Stasjonsbygningen er tegnet i to etasjer av jernbanearkitekten Erik Glosimodt og inngår i hans serie av høyfjellsstasjoner tegnet i perioden 1917 til 1921.[2]
I 1968 ble Drivstua gjort om til en fjernstyrt stasjon betjent for ekspedering av reisende, og året etter stod stasjonen uten fast bemanning. I 1986 ble persontrafikken på Drivstua nedlagt fordi trafikkgrunnlaget ikke lenger var tilstrekkelig. I 1997 ble Drivstua fredet av Riksantikvaren[3], og i dag fungerer Drivstua som et fjernstyrt kryssingsspor. Drivstua stasjon ligger for øvrig 690,7 moh og 407,12 km fra Oslo S.
Forrige stasjon | ![]() |
Neste stasjon | ||
---|---|---|---|---|
nedlagt: Engan
| Dovrebanen |