Drammens Teater

I denne artikkelen skal vi snakke om Drammens Teater, et tema som har fått aktualitet de siste årene og som har skapt stor debatt i dagens samfunn. Drammens Teater er et interessepunkt for mange mennesker, siden det har en direkte innvirkning på ulike aspekter av hverdagen vår. Gjennom de neste par linjene vil vi utforske dette emnet i dybden, analysere dets implikasjoner, dets utvikling over tid og dets relevans på ulike områder. Uten tvil er Drammens Teater et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og det er viktig å forstå det grundig for å bedre forstå verden rundt oss.

Drammens Teater
Interiør fra salen i Drammens teater.
Foto: Kjetil Lenes
Beliggenhet
AdresseØvre Storgate 12
LandNorge
OmrådeBragernes
StedDrammen
Historiske fakta
Arkitekt1870: Emil Victor Langlet
1997: Jan Øyvind Berntzen
Påbegynt1869
Ferdigstilt1870
gjenreist: 1997
Kart
Kart
Drammens Teater
59°44′40″N 10°12′02″Ø

Drammens Teater, Øvre Storgate 12 i Drammen, ble bygd i 1869 og åpnet 8. februar 1870 og er tegnet av arkitekten Emil Victor Langlet.

Teateret ble tegnet etter samme modell som pariserteatrene Théâtre de la Porte-Saint-Martin og Théâtre du Châtelet, og er utført i en sammensatt nyrenessansestil med symmetriske fasader og rundbuede vinduer. Teateret ble det første «moderne» teaterhus i Norge, og ble regnet som et av de vakreste i Norden.

Den 10. desember 1993 ble Drammens Teater påtent og totalt ødelagt ved brann. Bare ytterveggene stod igjen, men på grunnlag av en rekke kilder og fotografier kunne huset rekonstrueres. Arkitekt for gjenoppbygningsarbeidet var Jan Øyvind Berntzen. Det gjenoppbygde teateret sto ferdig 8. februar 1997 med oppgradert, moderne funksjonalitet. Teatersalongen ble gjenskapt av Hans Gabriel Finne. Teatrets gipsornamenter – blant annet den store rosetten i taket i salongen, med en omkrets på 45,3 meter – ble laget av foretaket Gipsmakeriet i Oslo. Den høytidelige gjenåpningen ble foretatt av kong Harald V

Drammens Teater har fått Europa Nostra-diplomet: «For forbilledlig gjenskaping av den gamle teaterbygningen, i helhet og i detaljer for vilje og evne til verdifull bygningskulturbevaring for trofasthet mot det gamle teaters ånd og tone».

Galleri

Kilder

Eksterne lenker