Dorothea Wierer

Betydningen av Dorothea Wierer i dagens samfunn er ubestridelig. Dorothea Wierer har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Dens innvirkning på folks daglige liv er tydelig, og dens innflytelse merkes i alle aspekter av samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Dorothea Wierer i dag, analysere dens relevans og rollen den spiller i det moderne liv. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samtiden, er Dorothea Wierer et tema som fortjener å bli studert og forstått i sin helhet.

Dorothea Wierer

Født		3. apr. 1990^[1] (35 år) Bruneck (Italia)
Beskjeftigelse		Skiskytter, military athlete
Nasjonalitet		Italia^[2]
Utmerkelser		Gullkraven for sportslig fortjenste
Sport		Skiskyting
Høyde		160 centimeter
Dorothea Wierer på Commons

Dorothea Wierer Corradini (født 1990) er en italiensk skiskytter. Hun har fire VM-gull og har vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger.

Karriere

Wierer var med på Italias lag som tok bronse på stafett både under VM i skiskyting 2013 i Nové Město og i 2015 i Kontiolax. Hun vant sitt første verdenscuprenn da hun vant normaldistansen i Östersund 3. desember 2014.^[3]

Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun var med på Italias lag som tok bronse på mixed stafett. Hennes beste individuelle resultat var nummer 6 på sprinten.^[4]

Wierer var med på Italias lag som tok bronse på mixed stafett under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.^[5] Hun vant verdenscupen i skiskyting 2018/19 og 2019/20.

Hun ble verdensmester på fellesstart under VM i skiskyting 2019 i Östersund og på både normaldistanse og jaktstart på hjemmebane i VM i skiskyting 2020 i Antholz. Wierer gikk 2. etappe på Italias lag som vant gull på stafett i VM i skiskyting 2023 i Oberhof, sammen med Samuela Comola, Hannah Auchentaller og Lisa Vittozzi

Meritter

Olympiske leker

Leker	Normaldistanse	Sprint	Jaktstart	Fellesstart	Stafett	Miks-stafett
2014 Sotsji	—	6.-plass	17.-plass	26.-plass	6.-plass	Bronse
2018 Pyeongchang	7.-plass	18.-plass	15.-plass	6.-plass	9.-plass	Bronse
2022 Beijing	18.-plass	Bronse	6.-plass	22-plass	5-plass	9-plass

Verdensmesterskap

Mesterskap	Normaldistanse	Sprint	Jaktstart	Fellesstart	Stafett	Miks-stafett	Parstafett
2011 Khanty-Mansijsk	—	28.-plass	9.-plass	21.-plass	4.-plass	—	—
2012 Ruhpolding	41.-plass	61.-plass	—	—	12.-plass	—
2013 Nové Město	58.-plass	21.-plass	30.-plass	—	Bronse	4.-plass
2015 Kontiolax	4.-plass	20.-plass	9.-plass	27.-plass	Bronse	7.-plass
2016 Oslo	8.-plass	5.-plass	Sølv	20.-plass	7.-plass	8.-plass
2017 Hochfilzen	16.-plass	21.-plass	10.-plass	8.-plass	5.-plass	4.-plass
2019 Östersund	8.-plass	10.-plass	20.-plass	Gull	—	Bronse	Sølv
2020 Antholz	Gull	7.-plass	Gull	Sølv	10.-plass	Sølv	9.-plass
2021 Pokljuka	9.-plass	20.-plass	4.-plass	8.-plass	9.-plass	6.-plass	5.-plass
2023 Oberhof	15.-plass	19.-plass	11.-plass	14.-plass	Gull	Sølv	—
2024 Nové Město	14.-plass	10.-plass	21.-plass	20.-plass	11.-plass	10.-plass	—

Juniorverdensmesterskap

Mesterskap	Normaldistanse	Sprint	Jaktstart	Stafett
2007 Martell	10.-plass	16.-plass	14.-plass	—
2008 Ruhpolding	Gull	8.-plass	21.-plass	Bronse
2009 Canmore	7.-plass	4.-plass	Gull	Bronse
2010 Torsby	6.-plass	13.-plass	11.-plass	—
2011 Nové Město	Gull	Gull	Gull	Sølv

Referanser

^ services.biathlonresults.com
^ olympic-athletes.pointafter.com
^ «Solemdal nummer 55 i Østersund». www.tk.no. Besøkt 21. januar 2016.
^ «Schedule and results». www.sochi2014.com. Arkivert fra originalen 20. mars 2014. Besøkt 24. mai 2014.
^ «2018 Winter Olympics - Medal Tracker». espn.com. Besøkt 6. mars 2018.

Eksterne lenker

(de) Dorothea Wierer – Munzinger Sportsarchiv
(en) Dorothea Wierer – Olympics.com
(en) Dorothea Wierer – Olympic.org
(en) Dorothea Wierer – Olympedia
(it) Dorothea Wierer – Italias olympiske komité
(en) Dorothea Wierer – IBU
(en) Dorothea Wierer – biathlon.com.ua
(en) Dorothea Wierer – TheSports.org

v d r Verdensmestere på fellesstart skiskyting
1999: Olena Zubrilova 2000: Liv Grete Skjelbreid 2001: Magdalena Forsberg 2002: Olena Zubrilova 2003: Albina Akhatova 2004: Liv Grete Skjelbreid Poirée 2005: Gro Marit Istad Kristiansen 2007: Andrea Henkel 2008: Magdalena Neuner 2009: Olga Zajtseva 2011: Magdalena Neuner 2012: Tora Berger 2013: Darja Domratsjeva 2015: Valentyna Semerenko 2016: Marie Dorin Habert 2017: Laura Dahlmeier 2019: Dorothea Wierer 2020: Marte Olsbu Røiseland 2021: Lisa Theresa Hauser 2023: Hanna Öberg 2024: Justine Braisaz-Bouchet 2025: Elvira Öberg

v d r Verdensmestere på jaktstart, skiskyting
1997: Magdalena Forsberg 1998: Magdalena Forsberg 1999: Olena Zubrilova 2000: Magdalena Forsberg 2001: Liv Grete Skjelbreid Poirée 2003: Martina Glagow / Sandrine Bailly 2004: Liv Grete Skjelbreid Poirée 2005: Uschi Disl 2007: Magdalena Neuner 2008: Andrea Henkel 2009: Helena Jonsson 2011: Kaisa Mäkäräinen 2012: Darja Domratsjeva 2013: Tora Berger 2015: Marie Dorin Habert 2016: Laura Dahlmeier 2017: Laura Dahlmeier 2019: Denise Herrmann 2020: Dorothea Wierer 2021: Tiril Eckhoff 2023: Julia Simon 2024: Julia Simon 2025: Franziska Preuß

v d r Verdensmestere på 15 km skiskyting
1989: Petra Schaaf 1990: Svetlana Davydova 1991: Petra Schaaf 1993: Petra Schaaf 1995: Corinne Niogret 1996: Emmanuelle Claret 1997: Magdalena Forsberg 1999: Olena Zubrilova 2000: Corinne Niogret 2001: Magdalena Forsberg 2003: Kateřina Holubcová 2004: Olga Pyljova 2005: Andrea Henkel 2007: Linda Grubben 2008: Jekaterina Jurjeva 2009: Kati Wilhelm 2011: Helena Ekholm 2012: Tora Berger 2013: Tora Berger 2015: Jekaterina Jurlova 2016: Marie Dorin Habert 2017: Laura Dahlmeier 2019: Hanna Öberg 2020: Dorothea Wierer 2021: Markéta Davidová 2023: Hanna Öberg 2024: Lisa Vittozzi 2025: Julia Simon

v d r Verdensmestere i skiskyting, stafett for kvinner
3 × 5 km	1984: Sovjetunionen (Venera Tsjernysjova, Ljudmila Zabolotnjaja og Kaja Parve) 1985: Sovjetunionen (Venera Tsjernysjova, Jelena Golovina og Kaja Parve) 1986: Sovjetunionen (Kaja Parve, Nadija Bjelova og Venera Tsjernysjova) 1987: Sovjetunionen (Jelena Golovina, Venera Tsjernysjova og Kaja Parve) 1988: Sovjetunionen (Venera Tsjernysjova, Jelena Golovina og Kaja Parve)
3 × 7,5 km	1989: Sovjetunionen (Natalja Prikostsjikova, Svetlana Davydova og Jelena Golovina) 1990: Sovjetunionen (Jelena Batsevitsj, Jelena Golovina og Svetlana Davydova) 1991: Sovjetunionen (Jelena Belova, Jelena Golovina og Svetlana Davydova)
4 × 7,5 km	1993: Tsjekkia (Jana Kulhavá, Jiřina Adamičková, Iveta Knížková og Eva Háková) 1995: Tyskland (Uschi Disl, Antje Harvey, Simone Greiner-Petter-Memm og Petra Schaaf) 1996: Tyskland (Uschi Disl, Simone Greiner-Petter-Memm, Katrin Apel og Petra Behle) 1997: Tyskland (Uschi Disl, Simone Greiner-Petter-Memm, Katrin Apel og Petra Behle) 1999: Tyskland (Uschi Disl, Simone Greiner-Petter-Memm, Katrin Apel og Martina Zellner) 2000: Russland (Olga Pyljova, Svetlana Tsjernousova, Galina Kukleva og Albina Akhatova) 2001: Russland (Olga Pyljova, Anna Bogalij, Galina Kukleva og Svetlana Isjmuratova)
4 × 6 km	2003: Russland (Albina Akhatova, Svetlana Isjmuratova, Galina Kukleva og Svetlana Tsjernousova) 2004: Norge (Linda Tjørhom, Gro Marit Istad Kristiansen, Gunn Margit Andreassen og Liv Grete Skjelbreid Poirée) 2005: Russland (Olga Pyljova, Svetlana Isjmuratova, Anna Bogalij-Titovets og Olga Zajtseva) 2007: Tyskland (Martina Glagow, Andrea Henkel, Magdalena Neuner og Kati Wilhelm) 2008: Tyskland (Martina Glagow, Andrea Henkel, Magdalena Neuner og Kati Wilhelm) 2009: Russland (Svetlana Sleptsova, Anna Bulygina, Olga Medvedtseva og Olga Zajtseva) 2011: Tyskland (Andrea Henkel, Miriam Gössner, Tina Bachmann og Magdalena Neuner) 2012: Tyskland (Tina Bachmann, Magdalena Neuner, Miriam Gössner og Andrea Henkel) 2013: Norge (Hilde Fenne, Ann Kristin Flatland, Synnøve Solemdal og Tora Berger) 2015: Tyskland (Franziska Hildebrand, Franziska Preuß, Vanessa Hinz og Laura Dahlmeier) 2016: Norge (Synnøve Solemdal, Fanny Horn Birkeland, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu) 2017: Tyskland (Vanessa Hinz, Maren Hammerschmidt, Franziska Hildebrand og Laura Dahlmeier) 2019: Norge (Synnøve Solemdal, Ingrid Landmark Tandrevold, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland) 2020: Norge (Synnøve Solemdal, Ingrid Landmark Tandrevold, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland) 2021: Norge (Ingrid Landmark Tandrevold, Tiril Eckhoff, Ida Lien og Marte Olsbu Røiseland) 2023: Italia (Samuela Comola, Dorothea Wierer, Hannah Auchentaller og Lisa Vittozzi) 2024: Frankrike (Lou Jeanmonnot, Sophie Chauveau, Justine Braisaz-Bouchet og Julia Simon) 2025: Frankrike (Lou Jeanmonnot, Océane Michelon, Justine Braisaz-Bouchet og Julia Simon)

v d r Verdenscupvinnere i skiskyting
1983: Gry Østvik 1984: Mette Mestad 1985: Sanna Grønlid 1986: Eva Korpela 1987: Eva Korpela 1988: Anne Elvebakk 1989: Jelena Golovina 1990: Jiřina Adamičková 1991: Svetlana Davydova 1992: Anfisa Reztsova 1993: Anfisa Reztsova 1994: Svetlana Paramygina 1995: Anne Briand 1996: Emmanuelle Claret 1997: Magdalena Forsberg 1998: Magdalena Forsberg 1999: Magdalena Forsberg 2000: Magdalena Forsberg 2001: Magdalena Forsberg 2002: Magdalena Forsberg 2003: Martina Glagow 2004: Liv Grete Skjelbreid Poirée 2005: Sandrine Bailly 2006: Kati Wilhelm 2007: Andrea Henkel 2008: Magdalena Neuner 2009: Helena Jonsson 2010: Magdalena Neuner 2011: Kaisa Mäkäräinen 2012: Magdalena Neuner 2013: Tora Berger 2014: Kaisa Mäkäräinen 2015: Darja Domratsjeva 2016: Gabriela Soukalová 2017: Laura Dahlmeier 2018: Kaisa Mäkäräinen 2019: Dorothea Wierer 2020: Dorothea Wierer 2021: Tiril Eckhoff 2022: Marte Olsbu Røiseland 2023: Julia Simon 2024: Lisa Vittozzi

Forrige mottaker: Simen Hegstad Krüger, Jessie Diggins og Jarl Magnus Riiber	Holmenkollmedaljen Sammen med Iivo Niskanen, Peter Prevc, Akito Watabe og Quentin Fillon Maillet (2025)	Neste mottaker: