Dorotea Bucca

I Dorotea Bucca-verdenen har det alltid vært en fascinasjon og konstant interesse for å finne ut mer om dette emnet. Enten gjennom utforskningen av dets historiske opphav, dets innvirkning på dagens samfunn eller dets mulige fremtidige implikasjoner, fortsetter Dorotea Bucca å være et tema for diskusjon og debatt på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige fasettene til Dorotea Bucca og hvordan den har utviklet seg over tid, samt dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet. Fra sin betydning i populærkulturen til dens relevans innen vitenskap og teknologi, har Dorotea Bucca satt et uutslettelig preg på menneskeheten og fortsetter å være et objekt for studier og interesse i dag.

Dorotea Bucca (født 1360 i Bologna, død 1436 samme sted), også kalt Dorotea Bucchi, var en italiensk lege. Man vet lite om livet hennes, men man vet at hun satt i styret for medisin og filosofi ved Universitetet i Bologna i over 40 år.[1][2][3][4] Faren hadde samme stilling før henne.

Holdningen til utdannelse til begge kjønn synes å ha vært mer positiv i Italia enn den var for eksempel i England før 1800-tallet. Anna Mazzolini var professor i anatomi ved universitetet i Bologna i 1760,[4] og øvrige kvinner innen det medisinske felt omdatter også for eksempel Trotula di Ruggiero, Abella, Jacobina Félicie, Alessandra Giliani, Rebecca de Guarna, Margarita, Mercuriade (1300-tallet), Constance Calenda, Calrice di Durisio (1400-tallet), Constanza, Maria Incarnata og Thomasia de Mattio.[1][5]

Referanser

  1. ^ a b Howard S. The Hidden Giants, p. 35, (Lulu.com; 2006) (accessed 22 August 2007)
  2. ^ Edwards JS (2002) A Woman Is Wise: The Influence of Civic and Christian Humanism on the Education of Women in Northern Italy and England during the Renaissance. Ex Post Facto Vol. XI Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine. (accessed 19 January 2007)
  3. ^ Brooklyn Museum: Elizabeth A. Sackler Center for Feminist Art: The Dinner Party: Heritage Floor: Dorotea Bucca (accessed 22 August 2007)
  4. ^ a b Jex-Blake S (1873) 'The medical education of women', republished in The Education Papers: Women's Quest for Equality, 1850–1912 (Spender D, ed) p. 270 (accessed 22 August 2007)
  5. ^ Walsh JJ. 'Medieval Women Physicians' in Old Time Makers of Medicine: The Story of the Students and Teachers of the Sciences Related to Medicine During the Middle Ages, ch. 8, (Fordham University Press; 1911)