Domenespesifikt språk

I uminnelige tider har Domenespesifikt språk fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker over hele verden. Fra opprinnelsen til i dag har Domenespesifikt språk vært et tema for diskusjon, debatt og refleksjon i utallige sammenhenger. Enten det er på det akademiske, vitenskapelige, kulturelle eller sosiale feltet, har Domenespesifikt språk satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene, innvirkningen og relevansen til Domenespesifikt språk, samt dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen. Gjennom dyp og grundig analyse vil vi søke å kaste lys over dette fascinerende emnet og dets betydning i den moderne verden.

Domenespesifikt språk (domain-specific language, DSL) er et programmeringsspråk som er spesialisert for et bestemt domene.[1] Dette til forskjell fra general-purpose language (GPL), som brukes over mange domener og som mangler spesialiserte mekanismer for et bestemt domene. Det finnes mange forskjellige DSL-er, fra mye brukte språk for store domener slik som HTML for nettsider, til språk som er brukt for bare noen få programmer slik som Emacs Lisp for GNU Emacs og XEmacs. DSL-er kan bli gruppert etter type språk, og inkluderer domenespesifikke markeringsspråk, domenespesifikke modelleringsspråk (generelt spesifikasjonsspråk), og domenespesifikke programmeringsspråk. Datamaskinspråk for spesielle formål har alltid eksistert i dataalderen, men frasen domenespesifikke språk har blitt populær med fremveksten av domenespesifikk modellering. Enklere DSL, ikke minst de som brukes av en enkelt applikasjon, blir av og til omtalt som minispråk.

Referanser

  1. ^ Aasen, Vegard; Rudfoss, Christian. «Definisjon og bruk av domenespesifikke språk : en sammenligning av verktøy». Besøkt 14. november 2015. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.