Dmitrij Sipjagin
Temaet for Dmitrij Sipjagin er et som har vakt mye interesse og debatt den siste tiden. Siden fremveksten har Dmitrij Sipjagin fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene til Dmitrij Sipjagin, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og kulturen. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i de historiske røttene til Dmitrij Sipjagin, undersøke dens utvikling over tid og vurdere dens relevans i dagens verden. I tillegg vil vi undersøke de fremtidige implikasjonene av Dmitrij Sipjagin og diskutere mulige scenarier som kan utvikle seg rundt dette emnet.
| Dmitrij Sipjagin | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 20. mars 1853 Kyiv[1] | ||
| Død | 2. apr. 1902 (49 år) St. Petersburg[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Far | Sergej Nikolajevitsj Sipjagin | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Tikhvin gravlund | ||
Dmitrij Sergejevitsj Sipjagin (russisk: Дмитрий Сергеевич Сипягин, født 20. mars 1853 i Kiev, død 2. april 1902 i St. Petersburg) var en russisk politiker.
Sipjagin tilhørte en innflytelserik høyadelig slekt. I 1884 ble han valgt til adelsmarskalk i guvernementet Moskva. I 1888 ble han guvernør i guvernementet Kurland, i 1891 i guvernementet Moskva.
Fra november 1899 var han Russlands innenriksminister, utnevnt av tsar Nikolaj II. På denne post bestrebet han seg på å befeste de sentrale forvaltningsinstitusjonenes myndighet og bekjempet all streben for å utvide den lokale selvforvaltningen, høyskolenes og universitetenes forsøk på å hevde sin autonomi, arbeiderbevegelsen og alla ytringer av radikalisme overhodet.[trenger referanse]
I 1902 kvalte han den i Kiev utbrutte studentbevegelse ved massearrestasjoner, forvisninger til Sibir og tvangsinnrolleringer av studenter i arméen.[trenger referanse] Derfor ble han myrdet av den sosialistrevolusjonære aktivist Stepan Balmasjov i Mariinskipalasset. Hans død var et hardt slag for finansminister Sergej Witte, som hadde mottatt viktig politisk støtte fra Sipjagin.
Han ble etterfulgt på posten som innenriksminister av Vjatsjeslav von Plehve, som også ble myrdet.