Dirk IV av Holland
I denne artikkelen skal vi utforske temaet Dirk IV av Holland på en dyp og detaljert måte. _Var1 har vært et tema for interesse og debatt i lang tid, og i denne artikkelen skal vi undersøke dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dagens verden. Fra begynnelsen til utviklingen gjennom årene har Dirk IV av Holland vært et grunnleggende element i flere aspekter av dagliglivet. Vi vil analysere ulike synspunkter, undersøke relevante data og presentere meninger fra eksperter på området. Med en objektiv og kritisk tilnærming søker denne artikkelen å belyse Dirk IV av Holland og dens innflytelse på den moderne verden.
| Dirk IV Greve av Holland | |||
|---|---|---|---|
_Graven_en_gravinnen_van_Holland_en_Zeeland_(serietitel)_Principes_Hollandiae_et_Zelandiae_(serietitel),_RP-P-1906-2535.jpg) | |||
| Født | ukjent | ||
| Død | 13. jan. 1049 Dordrecht | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | ugift | ||
| Far | Dirk III av Holland[1] | ||
| Mor | Othelindis[1] | ||
| Søsken | Floris I av Holland | ||
| Barn | ingen | ||
| Gravlagt | Egmond | ||
| Annet navn | Dirk IV van Holland | ||
| Regjeringstid | Holland: 1039–1049 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Dirk IV (fødselsår ukjent – drept ved Dordrecht 13. januar 1049) var fra 1039 til 1049 greve av Holland og Vest-Friesland.
Dirk IV var sønn av Dirk III og Othelinde av Sachsen. Da han overtok grevskapene etter faren fortsatte han hans politikk, noe som betød at han aktivt arbeidet for å øke makten og landområdene. Dermed skjendet han rettighetene og interessene til biskop Bernold av erkebispedømmet Utrecht og andre mektige klostre og bisper i Sør-Nederland.
Denne politikken førte til konflikt med den tyske keiser Henrik III og riksbispene, og med hærmakt overvant keiseren Dirk IV og hans hær i 1046. Dirk ble da tvunget til å oppgi området han hadde erobret.
Ikke lenge etter at keiseren hadde vendt tilbake til Tyskland begynte Dirks plyndringstokt mot bispedømmene Utrecht og Liège. Han inngikk dessuten en pakt med hertug Gottfried II av Lothringen og grevene av Flandern og Hainaut. Dette resulterte i at keiseren på ny dro ut på en straffe-ekspedisjon mot Dirk i 1047. Denne gangen mistet Dirk både Vlaardingen og grevens borg i Rijnsburg som ble helt rasert av keiserens menn, men keiseren ble tvunget til retrett. Under retretten led keiserens hær store tap, og Dirks allierte gjorde da åpent motstand mot ham.
I 1049 lokket bispene av Metz, Liège og Utrecht ham i et bakhold ved Dordrecht og drepte ham.
Dirk døde ung, ugift og barnløs. Hans yngre bror Floris arvet grevskapene etter ham.
Referanser
- ^ a b The Peerage
Eksterne lenker
Stamtre
| Dirk II av Holland | |||||||||||||||
| Arnulf av Holland | |||||||||||||||
| Hildegard av Flandern | |||||||||||||||
| Dirk III av Holland | |||||||||||||||
| Siegfried av Luxemburg | |||||||||||||||
| Lutgardis av Luxemburg | |||||||||||||||
| Hedwig av Nordgau | |||||||||||||||
| Dirk IV av Holland | |||||||||||||||
| Hermann av Sachsen | |||||||||||||||
| Bernhard I av Sachsen | |||||||||||||||
| Hildegarde av Westerbourg | |||||||||||||||
| Othelinde av Sachsen | |||||||||||||||
| Henrik I av Stade | |||||||||||||||
| Hildegard av Stade? | |||||||||||||||
| Judith av Wetterau | |||||||||||||||