I denne artikkelen vil vi utforske det fascinerende livet til Diogo Dias, en karakter som har satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie. Fra hans ydmyke begynnelse til hans oppgang til berømmelse, vil vi fordype oss i de mest intime detaljene i karrieren hans. Sammen med dette vil vi analysere hans innvirkning på samfunnet og hans varige arv. Diogo Dias har vært en inspirasjonskilde for mange, og gjennom denne artikkelen håper vi å få belyst hans liv og betydelige bidrag.
Diogo Dias (født på begynnelsen av 1440-årene, død kort tid etter 1501), også kjent som Diogo Gomes, var en portugisisk oppdagelsesreisende som deltok både i hans bror Bartolomeu Dias’ ekspedisjon som oppdaget sørspissen av Afrika i 1487, i Vasco da Gamas ekspedisjon til India i 1497-99 og Pedro Alvares Cabrals oppfølgingsekspedisjon i 1500-01 . Han deltok allerede som ung i ekspedisjoner til den nyoppdagede Vestafrikakysten, og oppdaget deler av Kapp Verde-øyene sammen med Antonio Noli i 1462.
På den første ekspedisjonen til India i 1497-99 tjenestegjorde Diogo Dias som skriver om bord i Vasco da Gamas flaggskip São Gabriel. Dias var en av mellommennene mellom Gama og zamorinen av Calicut, og en kort periode satt han som fange hos Zamorinen da forhandlingene gikk i stå. Han lyktes imidlertid med å flykte.
I 1500 deltok Diogo Dias på den 2. portugisiske ekspedisjonen til India som en av kapteinene i flåten, der hans oppdrag var å åpne handel i Sofala på Øst-Afrika-kysten. Diogo var en av de første til å gå i land på landområdet som ble oppdaget i april 1500 under seilasen sørover ut i Atlanterhavet. Landområdet, som senere viste seg å være kysten av det vi i dag kjenner som Brasil, ble døpt Ilha da Vera Cruz, ettersom de trodde de hadde kommet til ei øy. Diogo er blitt gitt æren for å ha brutt isen overfor de lokale Tupiniquimindianerne på stranden ved å kaste seg ut i en munter dans akkompagnert av indianernes fløytespill.
Flåten ble rammet av et voldsomt uvær da den nærmet seg Kapp det gode håp. Fire av flåtens skip forsvant i bølgene, bl.a. skipet til broren Bartolomeu, som også var med som kaptein på ett av skipene.
Etter å ha passert Sørafrikakysten møtte flåten vind- og strømforhold som gjorde det vanskelig å komme seg nordover langs Østafrikakysten. Flåten ble presset langt til havs og brukte lang tid på å krysse seg innover mot kysten igjen. Her ble Diogo Dias sitt skip skilt fra de andre; skipet ble drevet langt mot nordøst, og Dias oppdaget dermed øya Madagaskar. Diogo er kreditert for å ha gitt øya navnet São Lourenco, ettersom øya ble oppdaget på St. Lavrans dag (10. august 1500.) Øya var imidlertid ikke helt ukjent for europeerne, ettersom øyas eksistens og arabiske navn, “Måneøya”, var blitt rapportert av portugisiske Covilha i 1490.
Dias’ påfølgende forsøk på å finne igjen hovedflåten førte til at han ved et feiltagelse seilte rundt Afrikas horn og inn i Adenbukta, der ingen portugisiske skip før hadde seilt. Fanget av motvind ble han sittende fast i området i flere måneder. Rammet av uvær og angrepet av pirater ble han tvunget i land på Eritreakysten, der han desperat søkte etter vann og mat til sitt døende mannskap. Da han endelig lyktes med å komme seg ut av fellen, hadde Dias bare seks mann igjen ombord.
Ettersom han nå hadde gitt opp å finne Cabrals flåte, seilte Diogo Dias hjemover rundt Afrika på egen hånd. I juni 1501 kom Dias over et portugisisk skip i Dakarbukta i dagens Senegal. Det var skipet til Nicolau Coelho, baktroppen til Cabrals flåte, som var på vei hjem fra India, og de seilte sammen hjem til Lisboa.
Diogo døde kort tid etter hjemkomsten.