Dikken Zwilgmeyer

I dagens verden har Dikken Zwilgmeyer blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten det er et konsept, en fremtredende figur, en historisk begivenhet eller et aktuelt tema, har Dikken Zwilgmeyer klart å fange oppmerksomhet og skape debatt i flere samfunnssfærer. Dens innvirkning har vært tilstede på forskjellige områder, fra politikk og økonomi, til kultur og underholdning. Ettersom Dikken Zwilgmeyer fortsetter å være høyt på den globale agendaen, er det avgjørende å gå dypere inn i dens kontekst, implikasjoner og relevans i samtidsverdenen. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Dikken Zwilgmeyer og dets ulike implikasjoner, og tilby en omfattende og objektiv visjon av dette emnet av stor relevans i dag.

Dikken Zwilgmeyer
Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer
Zwilgmeyer malt 1903 av Asta Nørregaard[1]
Født20. sep. 1853Rediger på Wikidata
Trondheim
Død28. feb. 1913Rediger på Wikidata (59 år)
Kongsberg
BeskjeftigelseSkribent, barnebokforfatter Rediger på Wikidata
FarPeter Gustav Zwilgmeyer
SøskenLudvig Daae Zwilgmeyer
NasjonalitetNorge[2]
GravlagtVår Frelsers gravlund
Dikken Zwilgmeyer på Commons
Omslaget til Frøken Lybæks pensionatskole av Dikken Zwilgmeyer, 1901. Tegnet av Gustav Lærum.

Barbara Hendrikke Wind Daae Zwilgmeyer, best kjent som Dikken Zwilgmeyer, (født 20. september 1853 i Trondhjem, død 28. februar 1913)[3] var en norsk maler og forfatter kjent særlig som barnebokforfatter. Hun er kjent for de delvis selvbiografiske Inger Johanne-bøkene, der Risør er kulisse.[4] Hun gikk på malerskole.

Liv og familie

Hun var født i Trondhjem, flyttet til Risør da hennes far, Peter Gustav Zwilgmeyer ble beordret dit som byfogd, i mai 1861.[5] Farfaren Heinrich Carl Zwilgmeyer var tyskfødt.[6] Moren var Margrete Giørwel Daae. Navnet Barbara Hendrikke Wind Daae hadde hun etter mormoren Barbara Henrikke Wind på Solnør i Skodje i Borgund.[7] Suzannah Ibsen var kusine av moren Margrete. Morens barndomshjem var velstående, kultivert og kjent for sin store boksamling. Ivar Aasen var huslærer for moren og hennes søsken, og Aasen var hyppig gjest hos familien etter at familien Zwilgmeyer flyttet til Kristiania. Arkeologen Ingvald Undset var en husvenn hos familien. Dikken Zwilgmeyer benyttet i liten grad familiens forbindelser til det litterære miljøet i byen.[6][8][9]

Som voksen flyttet hun til Kristiania. De siste årene av livet bodde hun på Kongsberg.[10] Hun var søster til Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Ludvig Daae (1829–1893) var hennes onkel.

Virke

Zwilgmeyer er kjent for sine fortellinger for barn, men skrev også bøker for et voksent publikum. Hun slo gjennom med boken Vi børn i 1890. Hun var blant de første forfatterne som skildre miljø og en hverdag norske barn kunne kjenne seg igjen i[10], og var en av de viktigste forfatterne i norsk gullalder for barne- og ungdomslitteratur sammen med blant andre Barbra Ring.

Hennes bøker for voksne ble derimot ikke tatt godt i mot av datidens anmeldere. Disse var samfunnskritiske og tok blant annet for seg ugifte kvinners kår i samfunnet.[10] Novellesamlingen Som kvinder er (1895) er gjenutgitt flere ganger, og har i ettertid blitt anerkjent som en viktig del av norsk litteraturhistorie.

Dikken Zwilgmeyer publiserte også flere fortellinger i tidsskriftene Illustreret Tidende og Nyt tidsskrift.[3]

En statue av Zwilgmeyer står på utsiden av kulturhuset i Risør, Risørhuset. Der er også begge kinosalene oppkalt etter forfatteren. Hennes barndomshjem Bakken står fremdeles.

Bibliografi

  • 1890: Vi børn[11][12]
  • 1891: Karsten og jeg[13]
  • 1892: Karsten og jeg paa Julebesøg i Julegodter for Børn : Fortællinger. Portion 2 (antologi med fortellinger av flere forfattere)[14]
  • 1892: Fra vor by[15]
  • 1894: Sommerferier: fortællinger for børn[16]
  • 1895: Som kvinder er: seks fortællinger[17]
  • 1895: Barndom[18]
  • 1896: Morsomme dage
  • 1896: Ungt Sind : en Novelle
  • 1897: Hos onkel Max og tante Betty
  • 1898: Udenlands[19]
  • 1899: Fire kusiner
  • 1900: Annikken Præstgaren
  • 1900: Syvstjernen og andre historier
  • 1901: Frøken Lybæks pensionatskole: en bog for smaapiger
  • 1902: Mægler Porsvold og andre historier
  • 1903: Lille Jan Bluhme
  • 1904: Kongsgaardsgutten
  • 1904: Paul og Lollik: en ungdomshistorie
  • 1905: Maja: fortælling for smaapiger
  • 1906: Emerentze: en slægtshistorie
  • 1907: Maren Ragna: et stykke livshistorie[20]
  • 1908: Thekla
  • 1909: Inger Johanne: fortælling for unge piger
  • 1910: Hos farfar paa Løvly og andre historier for barn
  • 1911: Vi tre i hytten

Referanser

  1. ^ Norske portretter. Gyldendal. 1956. 
  2. ^ LIBRIS, Libris-URI 1zcgkvwk16s7g3p, utgitt 5. november 2012, besøkt 24. august 2018
  3. ^ a b Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
  4. ^ Penne, Sylvi (1991). Norsk litteraturhistorie. no: Gyldendal. ISBN 8205201102. 
  5. ^ Dikken Zwilgmeyer - Byforgdens datter som ble barnas forfatter, avtrykk.no, 18.10.22
  6. ^ a b Hareide, Jorunn (1982). Protest, desillusjonering, resignasjon. Dikken Zwilgmeyers forfatterskap for voksne. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203108318. 
  7. ^ Kvalvik, Bent (29. juni 2022). «Dikken Zwilgmeyer». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 29. mai 2024. 
  8. ^ Engelstad, Eivind S. (1963). Storgårder i Norge. no: Hjemmenes forlag. 
  9. ^ Venås, Kjell (1996). Då tida var fullkomen. Norge: Novus. ISBN 8270992518. 
  10. ^ a b c Kvalvik, Bent (28. september 2014). «Dikken Zwilgmeyer». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 18. februar 2019. 
  11. ^ Zwilgmeyer, Dikken (1890). Vi børn. Bergen: Fr. Nygaards forlag. 
  12. ^ Zwilgmeyer, Dikken (1893). Vi børn. Bergen: Nygaard. 
  13. ^ Zwilgmeyer, Dikken (1891). Karsten og jeg. Bergen: Nygaard. 
  14. ^ Julegodter for Børn. Kristiania. 1892. 
  15. ^ Zwilgmeyer, Dikken (1892). Fra vor By. Bergen: Nygaard. 
  16. ^ Zwilgmeyer, Dikken (1894). Sommerferier. Kristiania: Cammermeyer. 
  17. ^ Zwilgmeyer, Dikken (1895). Som kvinder er. Kristiania: Cammermeyers boghandel. 
  18. ^ Zwilgmeyer, Dikken (1895). Barndom. Bergen: Nygaard. 
  19. ^ Zwilgmeyer, Dikken (1898). Udenlands. Bergen: Nygaard. 
  20. ^ Zwilgmeyer, Dikken (1907). Maren Ragna. Kristiania: Aschehoug. 

Eksterne lenker