Dikemark kraftverk
I denne artikkelen vil vi utforske temaet til Dikemark kraftverk med sikte på å fordype oss i betydningen og relevansen i dagens samfunn. Dikemark kraftverk er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, fra det akademiske feltet til det sosiale og kulturelle feltet. Gjennom årene har Dikemark kraftverk vært gjenstand for studier og debatt, og har generert divergerende og berikende meninger som lar oss bedre forstå omfanget og innflytelsen på vårt daglige liv. Gjennom utforskningen av Dikemark kraftverk vil vi kunne fordype oss i dens mange dimensjoner og analysere virkningene den har på samfunnet vårt, samt reflektere over implikasjonene det medfører for fremtiden.
| Dikemark kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Asker | ||
| Vassdrag | Årosvassdraget | ||
| Magasin | Dikemarkvannene | ||
| Prod.start | 1904[1] | ||
| Nedlagt | 1960 | ||
| Operatør | Dikemark sykehus | ||
| Tekniske data | |||
| Fallhøyde | 15 meter | ||
| Effekt | 100 kilowatt | ||
 Dikemark kraftverk 59°48′11″N 10°22′32″Ø | |||
Dikemark kraftverk er en kraftstasjon oppført i 1904 øverst i Verkenselva på Dikemark i Asker, til kraftforsyning for Dikemark sykehus.
Kraftstasjonen har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som bygning for elektrisk kraft og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Fallrettighetene i elven og et eldre damanlegg ved utløpet fra Verkensvannet var viktig for valg av tomt for sykehuset.
Turbinrør og deler av maskineriet er opprinnelig, mens generator og antakelig også hovedtavle er fra en modernisering i årene 1920–26. Kraftverk av denne typen og med denne størrelsen er i dag sjeldne i Norge. Maskinhallen er med mindre endringer i all hovedsak bevart med opprinnelige interiører så nær som for endringer i hovedtavle og produksjonsutstyr.
Bygningens arkitektur er utformet med tilsvarende motiver og materialer som øvrige sykehusbygninger, men tilpasset funksjonen som kraftstasjon. Bygningen er et viktig historiefortellende element i det differensierte bygningsmiljøet på Dikemark.
Det var installert to like aggregat, med francisturbin og 100 kVA 3-fas 230V generator. Kun et aggregat var i bruk av gangen.
Referanser
- ^ https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=975; besøksdato: 9. januar 2024; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
Kilder
- Dag Henning Sæther (2015). «Kistefoss Kraftverk «frem fra glemselen»» (PDF). Heggedalsposten (6): 12–13. Arkivert fra originalen (PDF) 13. juli 2022. Besøkt 13. juli 2022.
- Elisabeth Bjørsvik (NVIM), Helena Nynäs (NVE) & Per Einar Faugli (NVE), red. (2013). Kulturminner i norsk kraftproduksjon (PDF) (2 utg.). NVE. s. 76. ISBN 978-82-410-0921-1.
- Biofokusrapport 2009-23 : Naturverdier ved Dikemark og Vardåsen i Asker kommune
- Lokalhistoriewiki
- Åpen dag arrangert av tidligere driftspersonell, 7.september 2024
Eksterne lenker
| Glommavassdraget: |
|  | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Haldenvassdraget: | ||||||||
| Sandviksvassdraget: | ||||||||
| Mangenvassdraget: | ||||||||
| Randselva: | ||||||||
| Nedlagt: | ||||||||