Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Dikasteriet i nestekjærlighetens tjeneste, som er av største betydning i dag. Dikasteriet i nestekjærlighetens tjeneste er et tema som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder, enten det er på det sosiale, politiske, økonomiske eller vitenskapelige området. Dette er et komplekst problem som krever detaljert og grundig analyse for å forstå implikasjonene og konsekvensene. Dikasteriet i nestekjærlighetens tjeneste har fått aktualitet de siste årene på grunn av dens innvirkning på samfunnet og folks hverdag. Denne artikkelen vil søke å gi et helhetlig syn på Dikasteriet i nestekjærlighetens tjeneste, og ta for seg dets ulike perspektiver og dets betydning for samfunnet generelt.
Dikasteriet i nestekjærlighetens tjeneste er en hoveravdeling (et dikasterium) innen den romerske kurie i Vatikanet.
Nestekjærlighetsprinsippet er sentralt i kristendommen, og ble konkretisert og organisert fra tidlig av i den kristne kirke. Ved Vatikanet ble det i moderne tid opprettet et organ for den pavelige veldedighet av pave Leo XIII i 1866. Etatens leder kjennes som pavelig almonissær. Geistlige av samme funksjon, almonissærer, eksisterte lenge før dette, med noe varierende tisler (f. eks. også som apostolisk almonissær).
Den 5. juni 2022 ble den romerske kuries struktur justert ved innføringen av den apostoliske konstitusjon Praedicate Evangelium. Fra den dato og utover ble embedet videreført under navnet Dikasteriet i nestekjærlighetens tjeneste.
Dikasteriet ledes av en prefekt. Siden 5. juni 2022 har denne stillingen vært besatt av kardinal Konrad Krajewski, som tidligere var apostolisk kapellan ved Kontoret for pavelige veldedige formål.