Dihydrogenmonoksid

I dagens verden er Dihydrogenmonoksid et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på ulike områder, har Dihydrogenmonoksid blitt et fokus for både forskere, eksperter og entusiaster. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner har Dihydrogenmonoksid generert debatter, kontroverser og refleksjoner som har posisjonert det som et av de mest relevante temaene for øyeblikket. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Dihydrogenmonoksid, med sikte på å tilby et omfattende og berikende syn på dette viktige temaet.

Dihydrogenmonoksid

Dihydrogenmonoksid (DHMO) er et obskurt navn på vann brukt i en vanlig bløff som illustrerer hvordan uvitenhet om naturvitenskap og ensidig analyse kan føre til malplassert frykt blant uvitende.

Spøken involverer oppramsingen av klart negative egenskaper hos vann, slik som erosjon eller dødsfall gjennom drukning og tilskrive dem «dihydrogenoksid», og så spørre enkeltpersoner om å hjelpe til med å kontrollere dette tilsynelatende farlige stoffet.

Spøken ble visstnok utformet av Eric Lechner og Lars Norpchen i 1990, videreutviklet av Craig Jackson i 1994 og gitt utbredt offentlig oppmerksomhet i 1997, da Nathan Zohner, en 14-årig elev samlet inn underskrifter for å forby «DHMO» på grunnlag av sitt naturfagsprosjekt med tittelen «Hvor lettlurte er vi?»

Den originale visningen på nettet

Første gang spøken ble vist på nettet var da Craig Jackson la ut dette:

Farene ved dihydrogenoksid inkluderer:

Like fullt fortsetter regjeringer og private selskaper å benytte det i stor utstrekning mens de ignorerer dets alvorlige farer.

Terminologi

Vannmolekylet har kjemisk formel H2O som betyr at hvert molekyl av vann er satt sammen av to hydrogenatomer og ett oksygenatom.

Prefikset «di» betyr to og «mono» i «monoksid» betyr en. Oksid blir ofte brukt til å vise til oksygen i forbindelser. Helt bokstavelig betyr termen dihydrogenmonoksid «to hydrogen, ett oksygen» i tråd med dets molekylære formel. Termen «monoksid» kan til tross for sitt systematiske opphav ha negative konnotasjoner på grunn av dens assosiasjon med det sterkt giftige karbonmonoksid.

Vann kan også ses på som en vanndig løsning av hydroksid (OH−), H2O, og hydronium (H3O+) fordi hydrogenatomene hele tiden endrer sine bindinger. Dette gjør vann til både en syre og en base og dermed et ypperlig løsemiddel.

Vann har det vitenskapelig regulære eller systemiske navnet hydrogenoksid, såvel som et alkali-navn hydrogen hydroksid og flere syrenavn slik som hydroksysyre, hydroksylsyre og hydroksilsyre. Navnet som ble brukt i den opprinnelige bløffen, «hydroxyl acid», er for øvrig ikke helt korrekt siden det ikke følger navngivningskonvensjonen.

I den daglige praksis refererer kjemikere selvfølgelig til det bare som vann, med mindre de navngir en spesiell type, så som destillert vann, deionisert vann eller tungtvann (dette har formuleringen: D2O).

Offentlige initiativer ‘mot’ DHMO

  • I 1990 lot Eric Lechner og Lars Norpchen sirkulere en DHMO-forurensningsadvarsel på området til University of California, Santa Cruz.
  • I 1994 opprettet Craig Jackson et nettsted for Koalisjonen for Forbud mot DHMO (the Coalition to Ban DHMO)[2]. Nettstedet spredte seg vidt både på og utenfor nettet, iberegnet offentliggjøring som en annonse i en utgave av Analog Magazine i 1995.
  • I 1997 samlet Nathan Zohner – en 14-årig junior highschoolelev i Idaho Falls, Idaho – 43 stemmer for å forby kjemikaliet, av 50 spurte personer blant sine klassekamerater. Zohner mottok førstepremien i Greater Idaho Falls Science Fair for analysen av resultatene av sin undersøkelse.
  • I 1998, inspirert av Jackons nettside og Zohners forskning, skapte Tom Way Dihydrogen Monoxide Research Division (DHMO.org) sitt nettsted som en morsom og informativ undervisningsressurs for lærere angående kritisk tenkning og informasjonskompetanse.
  • Kate Dalgleish og Mikael Sydor – high school-elever fra Calgary, Alberta, Canada – sirkulerte en underskriftsliste i april 2004 for å forby kjemikaliet som ledd i Western Canada High School filmfestival. Flere high school-lærere i kjemi og realfagsstudenter underskrev listen som ba kommunestyret forby det «farlige kjemikaliet» med hjemmel i den oppdiktede Lov om Farlige Kjemikalier. Filmen de lagde vant filmfestivalen.
  • Ideen ble brukt i en episode av TV-programmet Bullshit! med Penn & Teller der de fikk selverklærte miljøvernforkjempere til å skrive på underskriftslisten for å få et forbud mot DHMO.
  • I mars 2004 holdt byen Aliso Viejo i California nesten på å vurdere forbud mot bruken av polystyrenkrus ved offentlige arrangementer fordi dihydrogenmonoksid blir brukt i framstillingsprosessen. Saken kom på bystyrets dagsorden etter at en juridisk assistent fant DHMO omtalt på nettet uten å innse at det var en spøk. Saken ble tatt av dagsorden før det kom til stemmegivning, men ikke tidsnok til å spare byen for en drøss med uheldig medieomtale.
  • Lag fra TV-serien The Game sirkulerte i 2005 en underskriftsliste for å forby dihydrogenmonoksid ved Fisherman's Wharf i San Francisco, California ikledd superhelt-kostymer.
  • I 2010 klarte organisasjonen CFACT å lure delegater ved klimatoppmøtet i Mexico til å støtte et forslag om å forby det kjemiske stoffet dihydrogenmonoksid.[3]
  • I 2014 arrangerte Andreas Wahl i Folkeopplysningen på NRK en underskriftskampanje på Blindern mot DHMO som på slutten av programmet ble overlevert til helseminister Bent Høie.[4]

Referanser

  1. ^ Vannforgiftning kan medføre dødsfall i ekstreme tilfeller.
  2. ^ Jackson, Craig (1994). «Ban Dihydrogen Monoxide!». Arkivert fra originalen 31. oktober 1996. Besøkt 12. juli 2021. 
  3. ^ «Lurte klimatoppmøtet til å forby vann». Dagbladet.no. NTB. 22. desember 2010. Besøkt 25. januar 2024. 
  4. ^ Programomtale Folkeopplysningen

Se også

Eksterne lenker

Alle lenkene er til sider på engelsk
Autoritetsdata