I dag skal vi inn i den spennende verdenen til Digresjon. Vi vil lære om dens betydning, dens forhold til ulike studieområder og hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi analysere dens innvirkning på dagens samfunn og mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Digresjon til et relevant og interessant tema for alle.
Digresjon (fra latin: digression; «avvik, det å gå bort», av dis-, «adskilt», og gradi «gå») er et sidesprang fra et hovedemne.[1] Innen retorikken kalles det digresjon når det i en tale er et planlagt sidesprang.
En klassisk tale hadde fem elementer: Innledning, utredning, argumentasjon, digresjon og konklusjon. Fremdeles kan man finne mønsteret brukt i prekener.
I litteraturen finner man det i bruk i verker av Leo Tolstoj, J.D. Salinger, Marcel Proust, Henry Miller, Milan Kundera og Robert Musil så vel som i verkene til en lang rekke av de klassiske forfattere.
Også i filmsjangeren brukes digresjon.