Digitaltrykk

Digitaltrykk eller digitalprint er en reproduksjonsteknikk der digitale bilder gjengis på forskjellige materialer som vanlig papir, fotopapir, plastfolie eller tøystykker. I motsetning til offsettrykk bruker de digitale skriverne en type film som kan brukes flere ganger til ulike bilder, i stedet for kjemisk behandlede aluminiumsplater. Toneren som fargen består av, legges som et tynt lag på utsiden av papiret, i stedet for å trekke inn som flytende blekk. Det gir mulighet for høy oppløsning i rastergrafikken. I trykkeribransjen brukes ofte digitaltrykk for å lage trykksaker i små eller mellomstore opplag.

Digitalprint eller bare print (engelsk for «grafisk trykk») brukes også om digitale utskrifter framstilt ved hjelp av blekkskrivere, laserskrivere og kopimaskiner, teknologi som representerer et annet reproduksjonsprinsipp enn tradisjonell trykking som likner bruk av stempler og trykksverte.

Fordeler

  • Oppsett av trykkmaskinene er enklere og krever mindre svinn i form av kjemikalier og papir.
  • Utskriftene kan inneholde variable data, som ved adressering eller nummerering.
  • Ved bruk av digitaltrykk krever ikke trykksakene tørketid og kan som oftest leveres til sluttbruker umiddelbart.

Digitaltrykk kalles også lumigraphie, digigraphie eller giclee. Metodene benyttes av en rekke fremtredende kunstnere verden over, til fremstilling av fotografiske forstørrelser eller reproduksjon av grafisk arbeider. Metodene er i ferd med å bli anerkjent som en fullverdig kunstnerisk gjengivelsesmetode. Noen anser at et digitaltrykk med opplag på høyst fem «kopier» kan kalles et originalt kunstverk.

Ulemper

  • Papiret bøyes rundt valser i trykkmaskinen, og kan derfor ikke være svært tykt.
  • Papirformatet kan ikke bli like stort som i en offsetmaskin.

Se også