I den følgende artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Didrik Persson Ruuth, utforske dens ulike fasetter og oppdage betydningen den har i vårt nåværende samfunn. Didrik Persson Ruuth har vært gjenstand for interesse og studier i lang tid, og dens innflytelse strekker seg til ulike områder av dagliglivet. På denne måten vil vi analysere innvirkningen på kultur, teknologi, politikk og mange andre relevante aspekter i dybden. I tillegg vil vi undersøke utviklingen over tid og hvordan den har markert trender og betydelige endringer på forskjellige felt. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise gjennom Didrik Persson Ruuth og oppdag alt dette temaet har å tilby oss.
Didrik Persson Ruuth | |||
---|---|---|---|
Født | 1560[1]![]() Finland | ||
Død | 1617[2][3][4]![]() Kraków | ||
Beskjeftigelse | Komponist ![]() | ||
Utdannet ved | Universität Rostock | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Notable verk | |||
Piæ Cantiones |
Didrik Persson Ruuth eller Ruuta (også Theodoricus Petri Rwtha, med flere navnevarianter, 1560–1617) var en finsk hymnekompilator, komponist og embetsmann.
Persson studerte i Rostock fra 1581 til 1584.[5] Han utarbeidet hymnesamlingen Piæ Cantiones, som ble utgitt i 1582 av Jacobus Petri Finno, eller Jaakko Suomalainen, rektor ved katedralskolen i Åbo. Samlingen vitner om Didrik Persson var temmelig katolsksinnet, og samtidig røper den reformasjonens innflytelse ved at utgiverne så til at en del elementer i de gamle hymnene som ble betraktet som for katolske, ble justert.[6]
Persson ble ansatt i 1588 ved den svenske konges kanselli. Han var lappefogd for Västerbotten 1595–1598, for Ångermanna och Ume lappmarker 1599[7] samt atter for Västerbotten 1600–1601. I 1600 skrev han en utredning om grensene i lappmarkene.[8]