Diderik Brochmann
I dagens artikkel skal vi snakke om Diderik Brochmann, et tema som har skapt stor interesse de siste årene. Siden fremveksten har Diderik Brochmann fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og har vist seg å ha en betydelig innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Diderik Brochmann, fra dens historie og utvikling til dens innflytelse på verden i dag. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene knyttet til Diderik Brochmann, med sikte på å tilby et komplett og mangfoldig syn på dette emnet. Uten tvil er Diderik Brochmann et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortsetter å skape debatt og refleksjon på ulike områder. Bli med oss på denne oppdagelses- og utforskningsreisen av Diderik Brochmann!
| Diderik Brochmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mai 1879 | ||
| Død | 24. mai 1955 (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Far | Johannes Brochmann | ||
| Mor | Elisabeth Brochmann | ||
| Søsken | Georg Brochmann | ||
| Barn | Zinken Hopp Odd Brochmann | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Diderik Hegermann Brochmann (født 20. mai 1879 i Kristiania, død 24. mai 1955) var en norsk sjømann, sjantimann, sjantisamler og forfatter.[1] Han var redaktør for Jul til Sjøs fra 1912 til 1926.
Han gikk til sjøs i 1894 og seilte i seks år før han gikk på skipperskolen i Bergen og tok eksamen i styrmann i 1900 og eksamen i skipper i 1902.[2] I 1908 ga han ut Shantimanden, den første norske samling av sjantier, og ble således redaktør for Norsk Styrmannsnytt i 1911, et verv han satt i til 1921. Han er vår største og viktigste samler av sjantier brukt på norske skuter. I tillegg til sjantisamlingene gav han også ut en rekke bøker om sjømannsliv og sjømannsspråk. I 1924 var han i ledelsen for Skipsfartsnytt som drev med nyheter om skib.
Han var sønn av Røldalspresten Johannes Brochmann (1852–1930) og Elisabeth Falsen Smith (1855–1955) fra Molde, samt bror av forfatteren Georg Brochmann (1894–1952). Diderik giftet seg i 1901 med lensmannsdattera Margit Hagen (1876–1962) fra Røldal. De bodde mye i Ullensvang og var foreldre til arkitekten Odd Brochmann (1909–92) og forfatteren Zinken Hopp (1905–87).
Bibliografi
- Brochmann, Diderik – Shantimanden 1908
- Brochmann, Diderik – Tusen og tre sjømandsord 1915
- Brochmann, Diderik – Med norsk skib i verdenskrigen 1928
- Brochmann, Diderik – Cassiopeia : Sjømannsliv i seilskibstiden. – Oslo: Aschehoug, 1931
- Brochmann, Diderik – Sogneprestene Brochmann 1933
- Brochmann, Diderik – Sang fra sjøen 1934
- Brochmann, Diderik – Fagprat mellem sjøfolk 1935
- Brochmann, Diderik – Sjømannsviser 1937-1938
- Brochmann, Diderik – Tyrkeknoper 1941
- Brochmann, Diderik – Aure: Ferskvannsbiologisk marionettroman. – Oslo: Fredhøi, 1945
- Brochmann, Diderik – Sang fra sjøen 1946
- Brochmann, Diderik – Streiflys over sjøfronten 1948
- Blow boys blow: sjanties frå Diderik Brochmanns samlingar, redigert av Velle Espeland. – Oslo: Tiden, 1981. (Norsk folkeminnelags skrifter, 123).
Referanser
- ^ Diderik Heermann Brochmann i Store norske leksikon.
- ^ Brochmann, Diderik Hegermann i Hvem er Hvem, 1948.