I denne artikkelen skal vi utforske Det nye partiet Sakigake, et tema som har vakt både interesse og debatt de siste årene. Det nye partiet Sakigake har vært gjenstand for studier og forskning innen ulike disipliner, og dens innvirkning på samfunn og kultur er ubestridelig. Gjennom historien har Det nye partiet Sakigake spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og dens innflytelse er fortsatt relevant i dag. Slik sett er det vesentlig å kritisk og objektivt analysere fenomenet Det nye partiet Sakigake, dets implikasjoner og dets mulige konsekvenser i vår samtidsverden.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Det nye partiet Sakigake | |||
---|---|---|---|
Land | Japan | ||
Grunnlegger(e) | Masayoshi Takemura | ||
Grunnlagt | 22. juni 1993 | ||
Nedlagt | 20. oktober 1998 | ||
Erstatter | Utopia Seiji Kenkyūkai | ||
Etterfulgt av | Sakigake-partiet | ||
Hovedkvarter | Tokyo | ||
Ideologi | Reformisme konservatisme liberalkonservatisme grønn ideologi | ||
Politisk posisjon | Sentrum-høyre | ||
Nettsted | www.coara.or.jp (ja) |
Det nye partiet Sakigake (japansk: Shinto Sakigake , Sakigake betyr «pionerene») var et japansk politisk parti. Partiet ble grunnlagt 22. juni 1993 av utbrytere fra Japans liberaldemokratiske parti, blant dem partilederen Masayoshi Takemura, og plasserte seg i sentrum av japansk politikk. Det fikk tilslutning fra politikere som Shusei Tanaka, Yukio Hatoyama og Naoto Kan.
Etter valget i 1993 gikk Det nye partiet Sakigake med i koalisjonsregjeringen under statsminister Morihiro Hosokawa, den første regjering siden 1955 der Japans liberaldemokratiske parti ikke var representert. Partiet støttet også regjeringen til etterfølgeren Tsutomu Hata, men deltok ikke i denne med ministre. I 1994 gikk partiet inn i koalisjonsregjeringen til statsminister Tomiichi Murayama.
Etter flere navneskifter ble partiet oppløst i 2004, etter at partiet mislykkes i å få innvalgt representanter i nasjonalforsamlingen.