I dagens verden er Det norske Folks Historie et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Det norske Folks Historie blitt et sentralt tema i mange aspekter av dagliglivet. Enten i arbeidslivet, akademisk, sosial eller personlig sfære, spiller Det norske Folks Historie en avgjørende rolle i utviklingen og utviklingen av samfunnet. Opp gjennom historien har Det norske Folks Historie vært gjenstand for studier og debatt, noe som har bidratt til å berike og utvide kunnskap om dette aspektet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Det norske Folks Historie og analysere dens innvirkning på ulike områder, samt utsiktene for fremtiden.
Det norske Folks Historie er et åttebinds historieverk, skrevet av professor P.A. Munch (1810–63), og utgitt fra 1851[1] til 1863. Bokverket omfatter i alt 6700 oktavsider.
Bokverket regnes[2] som det første større arbeid innenfor en vitenskapelig tilnærming til historiefaget i Norge. Verkets banebrytende karakter baserer seg også på at Munch, som en av de første ikke-katolikker, hadde fått adgang til å studere kilder i Vatikanets arkiv og bibliotek.
Opprinnelig hadde Munch tenkt å føre verket fram til reformasjonen, men ved sin død i 1863 hadde han bare ført historien fram til 1397. Det åttende bindet ble utgitt etter hans død.
1941-1943 ble en nyutgave i syv bind publisert, som omfatter den første, andre og den halve tredje delen av den tidligere utgaven.
![]() |
Det norske Folks Historie – originaltekst fra Wikikilden |