Det nordindiske lavlandet
I våre dager har Det nordindiske lavlandet blitt et tema med stor relevans i samfunnet. Siden fremveksten har Det nordindiske lavlandet vekket interesse og debatt på ulike områder, generert motstridende meninger og dybdeanalyser. Dens innvirkning er ikke begrenset til en enkelt sektor, men har gjennomsyret ulike aspekter av dagliglivet, og har påvirket alt fra politikk til populærkultur. Dette er grunnen til at det er viktig å fordype seg dypere i betydningen og implikasjonene av Det nordindiske lavlandet, for å forstå dens sanne omfang og være i stand til å håndtere dens langsiktige konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike dimensjonene til Det nordindiske lavlandet, samt dens innvirkning på dagens samfunn.
Det nordindiske lavlandet, også kalt de nordindiske elveslettene eller Indus-Ganges sletta er et stort sletteområde i den nordlige delen av Sør-Asia, mellom Himalaya i nord og ulike fjellplatåer i sør. Det strekker seg fra kysten mot Arabiahavet i vest til Bengalbukta i øst. Det består av 255 millioner hektar fruktbar slette som utgjør det meste av nordlige og østlige India, de østlige delene av Pakistan, og bortimot hele Bangladesh.[1]
Størstedelen av lavlandet ligger i India, men det omfatter også store deler av Bangladesh, Nepal og Pakistan. Hovedelvene som renner gjennom landskapet idag er Indus i vest og Ganges og Brahmaputra i øst. Området er svært fruktbart og er det tettest befolkede i Sør-Asia.
Referanser
- ^ Taneja, Garima; Pal, Barun Deb; et al. (2014): Farmers preferences for climate-smart agriculture: An assessment in the Indo-Gangetic Plain. Intl Food Policy Res Inst. s. 2.