I våre dager har Det er typisk norsk å være god blitt et tema av allmenn interesse som har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Relevansen til Det er typisk norsk å være god har skapt en debatt som spenner fra politiske og sosiale sfærer til hverdagslige samtaler. I flere tiår har Det er typisk norsk å være god vært gjenstand for studier og forskning innen ulike kunnskapsfelt, noe som har gitt opphav til stor akkumulert kunnskap om dens betydning og innvirkning på det moderne samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Det er typisk norsk å være god og dens innflytelse på våre daglige liv, og analysere utviklingen over tid og dens fremtidige implikasjoner.
«Det er typisk norsk å være god» er et kjent sitat fra daværende statsminister Gro Harlem Brundtlands nyttårstale 1. januar 1992.
I talen viste hun til hva nordmenn har fått til internasjonalt, og understreket at norsk næringsliv på samme måte skulle klare seg gjennom de da vanskelige økonomiske tidene.
Fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmonikerne. De hevder seg i verdenstoppen. På samme måte skal vi vise at norsk næringsliv klarer seg internasjonalt. Trenger vi kanskje et nytt slagord? Det er typisk norsk å være god.
![]()