I dagens verden har Der fått stor relevans på ulike områder. Fra politikk til populærkultur har Der blitt et tema for konstant diskusjon og av stor interesse for et bredt spekter av publikum. Over tid har Der utviklet seg og fått nye dimensjoner som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Der og analysere dens innvirkning på vår moderne verden. Fra historien til dens implikasjoner for fremtiden, vil vi dykke ned i en detaljert analyse som vil kaste lys over dette fenomenet som er så relevant i dag.
Der (også Dêr, Dêru eller Diri) var en viktig sumerisk by i det østlige Mesopotamia, i området øst for elven Tigris på veien fra Babylonia til Elam.
Byen nevnes i mange kilder fra ca 2300 f.Kr. frem til seleukidenes tid (4. til 1. århundre f.Kr.).
Sargon av Akkad (2340–2284 f.K.) erobret byen på grunn av omina, hans sønn Rimuš (2284–2275) tok prestekongen av Dêr til gange og ødela byen. Etter at den ca. 2005 f.K. ble uavhengig fra det tredje Ur-dynasti, regjerte atter en autonom konge der.
Dêr nevnes senere svært ofte som grenseby mot Elam. Kong Nebukadnesar I av Babylon (1125–1104) benyttet festningen i Dêr som springbrett for sitt felttog mot Elam. Byen var stadig omstridt om skiftet hyppig mellom elamittisk og assyrisk kontroll. Rundt 720 f.Kr. marsjerte den assyriske konge Sargon II mot Humbanigash I av Elam og Marduk-Apla-Iddina II av Babylon. Sargon IIs arme ned lederlag.
Byens lokale gud het Ishtaran som på jorden ble representert av hans minister, slangeguden Nirah.
Den moderne byen Al-Badra i Irak er rett ved det gamle Der (som også kalles Badrah).
Ingen arkeologisk utgravning er foretatt av Der, men en rekke bemerkelsesverdige artefakter er vitner om stedet, som en kudurru (funnet i Sippar) som bekreftet navnet på stedet.[1] Stedet selv er blitt så sterkt skadet av vann over århundrene at det ikke anses verdt strevet å foreta utgravninger der.[2]