Den trakiske graven i Svesjtari

I dagens verden har Den trakiske graven i Svesjtari fått enestående betydning. Både på et personlig og faglig nivå har Den trakiske graven i Svesjtari påvirket livene våre betydelig. Siden fremveksten har Den trakiske graven i Svesjtari blitt et tema med stor relevans, som har generert debatter, forskning og nyskapende utvikling. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Den trakiske graven i Svesjtari i forskjellige sektorer, dens utvikling over tid og implikasjonene den har for fremtiden. Uten tvil er Den trakiske graven i Svesjtari et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og det er vesentlig å forstå omfanget og konsekvensene i dagens samfunn.

Den trakiske graven i Svesjtari
   UNESCOs verdensarv   
Innvendige figurer i graven
LandBulgarias flagg Bulgaria
Innskrevet1985
Kriterium KULTUR, I, III
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 359
Den trakiske graven i Svesjtari ligger i Bulgaria
Den trakiske graven i Svesjtari
Den trakiske graven i Svesjtari (Bulgaria)

Den trakiske graven i Svesjtari ligger 2,5 km sørøst for byen Svesjtari og 42 km nordøst for byen Razgrad, i Razgrad oblast, nordøst i Bulgaria.

Graven ble oppdaget i 1982. Den er bygd på 300-tallet f.Kr. og avspeiler de grunnleggende strukturprinsippene for trakiske kultusbygninger. Graven har en unik arkitektonisk dekor, med flerfargede karyatider (figurer som er halvt mennesker og haltvt planter) og veggmalerier. De ti kvinnefigurene som er risset i høy relieff på veggene i det sentrale kammeret samt lunetteene (halvmåneformede veggpartier) som dekorerer veggene i disse velvene er de eneste kjente av sitt slag i Trakia.

Den trakiske graven i Svesjtari ble i 1985 ført opp på UNESCOs verdensarvliste.

Litteratur

  • Alexander Fol, M. Čičikova, T. Ivanov, T. Teofilov: The Thracian Tomb near the Village of Sveshtari, Sofia 1986.
  • Alexander Fol: «Die thrakische Orphik oder Zwei Wege zur Unsterblichkeit», i: Die Thraker. Das goldene Reich des Orpheus, Ausstellung 23. Juli bis 28. November 2004, Kunst- und Ausstellungshalle der Bundesrepublik Deutschland. Philipp von Zabern, Mainz 2004, s. 177-186.

Eksterne lenker

Autoritetsdata