Den sino-indiske krig

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Den sino-indiske krig, et emne som har vakt interessen til mange mennesker gjennom årene. Den sino-indiske krig har vært gjenstand for en rekke studier og forskning, og dens relevans har holdt seg over tid. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Den sino-indiske krig satt et betydelig preg på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene som gjør Den sino-indiske krig til et så relevant og interessant emne, og undersøke dets utvikling over tid og dets innflytelse på forskjellige områder. Gjør deg klar til å fordype deg i det spennende universet til Den sino-indiske krig!

Den sino-indiske krig
DatoJuni21. november 1962
StedAksai Chin & Arunachal Pradesh
ResultatKinesisk seier; Kina erklærer en ensidig våpenhvile, og trekker seg tilbake til førkrigsgrensene i Arunachal Pradesh, men Aksai Chin kommer under Kinas kontroll
Stridende parter
Kommandanter og ledere
Indias flagg Brij Mohan Kaul
Indias flagg Jawaharlal Nehru
Kinas flagg Zhang Guohua
Kinas flagg Mao Zedong
Styrker
10 000 – 12 00080 000[1]
Tap
1 383 drept

1 047 skadet
1 696 savnet

3 968 fanget
722 drept
1 697 skadet
Kartet viser de indiske og kinesiske påstandene om grensen i Aksai Chin-regionen, Macartney-MacDonald-linjen, Foreign Office Line, samt fremgangen til kinesiske styrker da de okkuperte områder under den kinesisk-indiske krigen.

Den sino-indiske krig, også kjent som den sino-indiske grensekrig eller den kinesisk-indiske krig, var en grensekrig som ble utkjempet i de høytliggende, omstridte grenseområdene mellom India og Folkerepublikken Kina. Krigen er kjent for sine vanskelige forhold, ettersom hele krigen ble utkjempet over 4250 meter over havet. Dette førte til store problemer for begge sider, ettersom alpin krigføring er en svært krevende form for krigføring. Krigen er kjent for at ingen av partene tok i bruk sine luftstrids- eller sjøstridskrefter.

Referanser

  1. ^ H.A.S.C. by United States. Congress. House Committee on Armed Services — 1999, side 62