Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711)

I denne artikkelen vil temaet Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711) bli behandlet fra ulike tilnærminger og perspektiver. Opp gjennom historien har Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711) vært gjenstand for studier og analyser av eksperter innen ulike disipliner, noe som har gjort det mulig for oss å forstå dens betydning og innvirkning på samfunnet. Fra sin opprinnelse til i dag har Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711) spilt en grunnleggende rolle i menneskelig utvikling, og har skapt debatter, refleksjoner og fremskritt innen ulike kunnskapsområder. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å fordype oss i relevansen til Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711) i hverdagen, ved å analysere dens innflytelse på ulike områder og dens rolle i konstruksjonen av individuelle og kollektive identiteter.

«Russisk-tyrkiske krig» har flere betydninger.
Den russisk-tyrkiske krig 1710–1711
Konflikt: Den store nordiske krig
Del av russisk-tyrkiske kriger

Peter den stores innmarsj i Moldova i 1711
Dato1710 – 1711
StedPrutelven
ResultatOsmansk seier
Stridende parter
Russlands flagg Det russiske keiserdømmetDet osmanske rikes flagg Det osmanske rike
Kommandanter og ledere
Russlands flagg Peter den store
Russlands flagg Boris Sheremetev		Det osmanske rikes flagg Baltacı Mehmet Pasha
Det osmanske rikes flagg Agha Yusuf Pasha
Det osmanske rikes flagg Devlet III Giray
Sveriges flagg Karl XII av Sverige

Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711), også kjent som Prut-felttoget, brøt ut mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket etter at russerne hadde slått Sverige i slaget ved Poltava. Med hjelp fra Østerrike og Frankrike, lyktes det den sårede kong Karl XII å flykte fra slagmarken og søke tilflukt ved hoffet hos den osmanske herskeren Ahmed III, som han overtalte til å gå til krig mot Russland 20. november 1710.

Den viktigste begivenheten under krigen var den dårlige forberedte felttoget ved elven Prut i 1711, da russiske styrker under ledelse av Boris Sheremetev forsøkte å invadere Moldavia med hjelp av den modoviske herskeren Dimitrie Cantemir, men ble slått av osmanske styrker under ledelse av storvesiren Baltacı Mehmet Pasha i et avgjørende slag ved byen Stănileşti i dagene 18. – 21. juli 1711.

Krigen endte med traktaten fra Prut av 21. juli, som ble en stor skuffelse for Karl XII da den konkluderte med at Det osmanske riket skulle trekke seg ut av den store nordiske krig, mot at Azov ble returnert til osmanene og Taganrog og en rekke russiske militære festninger demolert. Tsaren måtte love å ikke blande seg inn i forholdene i Det polsk-litauiske samvelde.

Autoritetsdata