Den pragmatiske sanksjon

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Den pragmatiske sanksjon, og adressere dens mange fasetter og aspekter fra et fullstendig og detaljert perspektiv. Den pragmatiske sanksjon har vært et gjenstand for interesse og studier siden antikken, og dens innflytelse har overskredet grenser og kulturer. Langs disse linjene vil vi fordype oss i nyansene og hemmelighetene som Den pragmatiske sanksjon inneholder, og gir leseren muligheten til å tilegne seg dyp og berikende kunnskap om dette emnet. Fra sin opprinnelse til sin moderne utvikling har Den pragmatiske sanksjon satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie, og gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å avdekke mysteriene og oppdage dens innvirkning på dagens samfunn.

Pragmatische Sanktion signert av keiser Karl VI i 1713.

Den pragmatiske sanksjon (tysk Pragmatische Sanktion) var en lov som keiser Karl VI vedtok den 19. april 1713 og som bestemte udeleligheten av de habsburgske arvelandene.[1] Dermed var den pragmatiske sanksjon også Østerrikes første dokument med grunnlovskarakter, som delstatene hadde anerkjent som gjeldende lov.

Mest kjent er den pragmatiske sanksjon fordi den åpnet for at kvinnelige etterkommere av Habsburgs overhode kunne arve riket. Dette kunne rett nok bare skje hvis det ikke fantes noen mannlige arvinger, men var likevel banebrytende.

Bestemmelsen om kvinnelig arverett trådte i kraft allerede da Karl VI døde, siden hans eneste sønn hadde dødd som spedbarn. Dermed arvet hans eldste datter, erkehertuginne Maria Teresia, habsburgriket. På grunn av disse omstendighetene oppstod forestillingen om at Karl VI hadde spesiallaget den pragmatiske sanksjon til Maria Teresias fordel. Dette er ikke korrekt, bl.a. av den enkle grunn av loven ble vedtatt tre år før hans første barn ble født.

De østerrikske delstatene godkjente den pragmatiske sanksjon, men Karl VI lyktes ikke med å få den internasjonalt anerkjent som gjeldende lov. Dette resulterte etter Karl VI's død i den østerrikske arvefølgekrig. Internasjonalt ble derfor den pragmatiske sanksjon ikke anerkjent før freden i Aachen i 1748, men gjaldt etter dette frem til 1918.

Referanser

  1. ^ http://austria-forum.org/, Austria-Forum |. «Pragmatische Sanktion». Austria-Forum. Besøkt 19. april 2016.