I våre dager er Den lille havfruen (film, 1989) et tema som vekker stor interesse i samfunnet. I lang tid har Den lille havfruen (film, 1989) vært gjenstand for debatt og kontrovers, og skapt motstridende meninger blant eksperter og allmennheten. I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Den lille havfruen (film, 1989), utforske dens forskjellige fasetter og analysere viktigheten i den nåværende konteksten. Gjennom historien har Den lille havfruen (film, 1989) spilt en avgjørende rolle på ulike områder, og påvirket måten folk oppfatter verden rundt seg på. Dette er grunnen til at det er viktig å forstå Den lille havfruen (film, 1989) grundig for å forstå dens innvirkning i dag og forutse utviklingen i fremtiden.
Den lille havfruen | |||
---|---|---|---|
orig. The Little Mermaid | |||
Generell informasjon | |||
Filmtype | Animasjon | ||
Sjanger | Fantasy / Musikal / Romantikk | ||
Utgivelsesår | 1989 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 1 t. 23 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | A (2006) (Norge) 7 (1998) (Norge) 5 (1990) (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Ron Clements John Musker | ||
Produsent | Howard Ashman John Musker Maureen Donley | ||
Manusforfatter | Ron Clements John Musker | ||
Basert på | Den lille havfrue av Hans Christian Andersen | ||
Musikk | Alan Menken | ||
Klipp | Mark Hester | ||
Foran kamera | |||
Originalstemmer |
| ||
Norske stemmer | |||
Annen informasjon | |||
Budsjett | USD 40 millioner | ||
Prod.selskap | Walt Disney Pictures Silver Screen Partners | ||
Premiere | 17. november 1989 (USA) 8. november 1990 (Norge)[a] | ||
Eksterne lenker | |||
Offisielt nettsted | |||
IMDb |
Den lille havfruen (originaltittel: The Little Mermaid) er en amerikansk animert fantasymusikal for barn fra 1989 produsert av Walt Disney Pictures. Filmen handler om den unge havfruen Ariel som blir forelsket i prins Erik. Dette liker ikke hennes far havkongen Kong Triton, men hun går bak hans rygg og får hjelp av havheksa Ursula som gir henne bein slik som menneskene. Som betaling må hun gi fra seg stemmen sin til heksa, og for å få den tilbake må Ariel motta ett ekte kjærlighetskyss fra prinsen innen solnedgang den tredje dagen. Handlingen er delvis basert på Hans Christian Andersen eventyrfortelling Den lille havfrue. Den norske sangeren Sissel Kyrkjebø har stemmen til havfruen i både i den norske, svensk og i den danske versjonen.
Filmen er den 28. i rekken av Disneys klassikere og forøvrig den siste hvor det kun ble brukt håndtegninger.
Den lille havfruen ble svært godt likt, både av publikum og hos anmelderne, og bidro til å starte det som er blitt kjent som «Disneys nye gullalder».[1] Den vant Oscar for beste sang.
Den har fått to oppfølgere: Den lille havfruen II – Havets hemmelighet (2000) og Den lille havfruen: Fortellingen om Ariel (2008). Forut for disse kom TV-serien Den lille havfruen som gikk fra 1992 til 1994, og som handler om den Ariels liv før handlingen i den første filmen.
I 2023 lanserte Disneys en realfilmversjon kalt The Little Mermaid.
Den unge havfruen Ariel lever på havets bunn sammen med sine seks eldre søstre og sin far, kong Triton. Hun lever et forholdsvis lykkelig liv, men i motsetning til sine søstre er hun svært opptatt av mennesker og det som er skapt av dem. Derfor har hun anlagt seg ett lite skattkammer av ting hun har funnet i skipsvrak eller på havbunnen. Under en storm på overflaten bryter Ariel alle reglene og redder prins Erik fra drukningsdøden. Dermed blir hennes bånd til menneskene enda sterkere. Hennes far liker ikke menneskene og advarer mot dem, men Ariel trosser alle advarsler og i all hemmelighet inngår hun en avtale med sjøheksen Ursula. I bytte mot Ariels nydelige sangstemme, skal Ursula gi henne menneskebein. Men drømmen viser seg å bli et mareritt, og Ariel havner i ett kappløp med tiden der hun både må redde prinsens kjærlighet og farens kongerike.
Den lille havfruen ble svært populær og markerte starten på det som har blitt kjent som «Disneys nye gullalder» (1989-1999). Den innbrakte $184,2 millioner på verdensbasis i 1989-90, hvorav $84,4 millioner i USA. I tillegg har den innbrakt betydelige beløp på nyoppsetninger utover 1990-årene (Blant annet $36,3 millioner på verdensbasis i 1997) og ifølge Box Office Mojo har den totalt innbrakt $274,2 millioner på kino på verdensbasis.[2]
Den havnet på 9. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1989[3] og ifølge The Numbers havnet den på 8. plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1989.[4]
Produksjonskostnadene var på $40 millioner.[5]
Den ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 93 % på Rotten Tomatoes.[6] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter,[7] mens Leonard Maltin gav den 3 av 4 stjerner.[8]
Også de norske anmelderne gav den meget godt mottakelse.[9]
Den vant to Oscar, i klassene beste musikk og beste sang (for sangen "Under the Sea"). I tillegg vant den to Golden Globes i samme kategorier, samt én Grammy (for sangen "Under the Sea"). Den vant også en Felix Award, BMI Film Music Award, Golden Screen, Golden Reel Award, Satellite Award og Young Artist Award.[10]
Det ble laget over én million tegninger i filmen og dette var den siste Disney-filmen hvor kun brukte håndtegninger og analogt kamera.[1]
Walt Disney planla å lage en film basert på H.C. Andersens eventyr allerede i 1941. Denne skulle være mye mørkere og skulle ligge nærmere originaleventyret enn den endelige filmen gjør. Grunnen til at filmen ble lagt bort, var en streik blant animatørene, og at de ble tvunget til å lage propagandafilmer under andre verdenskrig.[1]
De første to tredjedelene av filmen følger i meget grove trekk hovedtemaene i H.C. Andersens historie: Havfruen forelsker seg i en menneskeprins og går til "havheksen" for å få ben og kunne gå på land, men heksen forlanger stemmen hennes i betaling. Siste tredjedel av filmen avviker fullstendig fra den opprinnelige historien, der havfruen slett ikke får prinsen og isteden blir til skum på havet, selv om hun også gjenfødes som en "luftens datter" og etter hvert kan komme til himmelen. Disney-filmen har isteden en langt mer likefram "lykkelig slutt", der havfruen riktignok mister sine menneskeben etter at hun mislyktes i å få prinsen til å kysse henne innen tre dager, men etter ett dramatisk oppgjør med havheksen innser havkongen at han ikke bør stå i veien for datterens kjærlighet til prinsen. Han bruker derfor sin egen magi til å gi henne menneskebein igjen, og tillater henne å forlate havet for å gifte seg med sin prins.
Den hadde ikke kinopremiere i Norge før november 1990 (nesten ett år etter USA). Den ble utgitt på DVD i 2006.[11] Aldersgrense ble opprinnelig satt til 5 år, men ble i 1998 endret til 7 år. Den ble lansert på DVD med aldersgrense A.[12]
Figur | Engelske stemmer[13] | Norske stemmer[14] |
---|---|---|
Ariel (prinsesse og havfrue) | Jodi Benson | Sissel Kyrkjebø |
Erik (eng: Eric) (menneske og prins) | Christopher Daniel Barnes | Trond Peter Stamsø Munch |
Ursula (Havheksen) | Pat Carroll | Anne Grete Preus |
Sebastian (krabbe) | Samuel E. Wright | Helge Jordal |
Fomle (eng: Flounder) (tropisk fisk) | Jason Marin | Jacob Holmboe |
Svimse (eng: Scuttle) (måke) | Buddy Hackett | Anders Hatlo |
Kong Triton (konge av Atlantica) | Kenneth Mars | Knut Risan |
Grimsby (Eriks tjener) | Ben Wright | Helge Reiss |
Louis (Eriks kokk) | René Auberjonois | Karl Sundby |
Flotsam og Jetsam (to elektriske åler) | Paddi Edwards | Morten Faldaas |
Harold (sjøhest) | Will Ryan | Svein Tindberg |
Carlotta (Havfrue og Eriks tjenerinne) | Edie McClurg | Anne Marit Jacobsen |
Aquata[b] og Attina[c] (to av Ariels søstre) | Caroline Vasicek | Brit Elisabeth Haagensli |
Andrina,[d] Arista,[e] Adela[f] og Alana[g] (fire av Ariels søstre) | Kimmy Robertson |