I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Den første internasjonale. Enten du er en ekspert på emnet eller bare ønsker å lære mer om det, her finner du verdifull informasjon som vil hjelpe deg å forstå dette emnet bedre. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, inkludert dens hovedegenskaper og applikasjoner, vil vi tilby deg en fullstendig oversikt over Den første internasjonale. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og kunnskap som helt sikkert vil gi deg et fornyet perspektiv på dette emnet. Fortsett å lese og fordyp deg i det spennende universet til Den første internasjonale!
Den første internasjonale | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Stiftet | 28. september 1864 | ||
Hovedkontor | London (–1873) New York (1873–) | ||
Grunnlegger(e) | George Odger, Henri Tolain, Edward Spencer Beesly | ||
Antall medlemmer | 6 500 000 | ||
Opphørt | 1876 | ||
Erstatter | Kommunistenes forbund | ||
Erstattet av | Den andre internasjonalen | ||
Den internasjonale arbeidersammenslutningen, senere kalt Den første internasjonale ble stiftet på en kongress i London 28. september 1864 etter initiativ fra franske og engelske arbeidere. Det ble avholdt årlige kongresser: London 1865, Genève 1866, Lausanne 1867, Brussel 1868, Basel 1869, Londen 1871, Den Haag 1872, Genève 1873 og Philadelphia 1876.
Internasjonalen var preget av konflikter mellom marxister og anarkister. Først lå Internasjonalens kontor i London. Det ble flyttet til New York i 1872.
Internasjonalen opprettet seksjoner i mange land og man lagde uttalelser om og organiserte støtte til tidens streiker og arbeidskonflikter og deltok til og med i Pariskommunens kamper 1871. I 1871 oppga Internasjonalen å ha 8 millioner medlemmer,[1] mens politiet mente tallet lå på 5 millioner.[2]
Internasjonalens fiender gjorde seg ofte overdrevne forestillinger om organisasjonen, som bare gjennom sin eksistens kunne sette skrekk i Europas borgerklasse på den tiden. Blant annet sirkulerte lenge et rykte om «Internasjonalens gull». Sikkerhetspoliti som ved en husransakelse trodde å ha funnet denne skatten i en kiste ble imidlertid skuffet da kisten bare inneholdt steinkull.[3]
|
George Douglas Howard Cole: 'Den sosialistiske tenkningens historie. Bind II: Marxismen og anarkismen' (Nisus Forlag, 2013) ISBN 9788291612102