Den europeiske romforskningsorganisasjon
I dagens verden er Den europeiske romforskningsorganisasjon et relevant tema og av stor interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på dagliglivet, er Den europeiske romforskningsorganisasjon en problemstilling som fortjener oppmerksomhet og dybdeanalyse. Enten det er en nylig hendelse, en offentlig person eller et globalt fenomen, fortsetter Den europeiske romforskningsorganisasjon å skape debatt og interesse på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Den europeiske romforskningsorganisasjon, med sikte på å utvide forståelsen og refleksjon over dens betydning i vår nåværende virkelighet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Den europeiske romforskningsorganisasjon | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1962 | ||
| Hovedkontor | Paris | ||
| Opphørt | 1975 | ||
Den europeiske romforskningsorganisasjon (engelsk: European Space Research Organization, ESRO) ble opprettet den 20. mars 1962 på grunnlag av en traktat som ble signert 14. juni samme år. Det var ti europeiske medlemsnasjoner med fra starten: Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Sveits, Sverige, Storbritannia og Vest-Tyskland.
Mellom 1968 og 1972 sende ESRO opp syv satellitter – Iris (ESRO-2B), Aurora (ESRO-1A), HEOS-1, Boreas, HEOS-2, TD-1A og ESRO-4 med amerikanske bæreraketter.
I 1975 ble ESRO en del av European Space Agency.