Den europeiske menneskerettsdomstol

I dagens verden har Den europeiske menneskerettsdomstol blitt stadig viktigere. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse i den kulturelle sfæren, har Den europeiske menneskerettsdomstol blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til amatører, Den europeiske menneskerettsdomstol har klart å fange oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike fasettene til Den europeiske menneskerettsdomstol, med sikte på å kaste lys over dens betydning og implikasjoner i dagens verden.

Den europeiske menneskerettsdomstol
EMD
TypeInternasjonal domstol
Grunnlegger(e)Den europeiske menneskerettskonvensjon
Virkeområde46 medlemsstater
Etablert20. april 1959
HovedkontorStrasbourg
UnderlagtEuroparådet
FokusDen europeiske menneskerettskonvensjon
JurisdiksjonEuroparådet
Nettstedwww.echr.coe.int (en, fr)
Kart
Den europeiske menneskerettsdomstol
48°35′48″N 7°46′27″Ø

Den europeiske menneskerettsdomstol (forkortet EMD), også kjent som Strasbourg-domstolen,[1] er en internasjonal domstol som er etablert i medhold av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Domstolen behandler anklager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd på EMK begått av Europarådets medlemsland. I tillegg til å dømme i enkeltsaker kan domstolen avgi uttalelser om hvordan konvensjonen skal forstås i et konkret tilfelle. Domstolen ligger i Strasbourg i Frankrike. Domstolen består av én dommer fra hvert av Europarådets medlemsland, men dommerne er uavhengige og representerer ikke sin egen hjemstat.

Domstolen ble opprettet i 1959 og avgjorde sin første sak i 1960 i saken Lawless vs. Irland.[2] Bakgrunnen var en sak mot Gerard Richard Lawless, et tidligere medlem av IRA, en organisasjon han hadde forlatt. Han ble arrestert 1957 i ferd med å reise til Storbritannia fra Irland, og senere varetektsfengslet på ubestemt varetekt uten rettssak. Saken ble anlagt av Lawless for den irske regjeringens brudd på artikkel 5, 6 og 7 i den europeiske menneskerettskonvensjon. Denne gir rett til frihet og sikkerhet, rettferdig rettergang og prinsippet om «ingen straff uten lov».[3]

En søknad til domstolen kan inngis av en enkeltperson, en gruppe enkeltpersoner eller en eller flere av de andre kontraherende statene.[4] Ved siden av dommer kan retten også gi rådgivende uttalelser. Konvensjonen ble vedtatt innenfor rammen av Europarådet, og alle dens 46 medlemsland er kontraherende parter i konvensjonen. Domstolen har som uttalt mål at konvensjonen skal tolkes dynamisk og endres i tråd med samfunnsendringene. Således er domstolens primære middel for rettsfortolkning er læren om «levende instrumenter» (engelsk: living instrument; fransk: instrument vivant à interpréter), det vil si at konvensjonen tolkes i lys av dagens forhold.[5] Dette har medført at konvensjonen i mange tilfeller har fått et videre anvendelsesområde enn konvensjonens ordlyd isolert sett skulle tilsi.

Internasjonale forskere innen folkeretten anser EMD for å være den mest effektive internasjonale menneskerettighetsdomstolen i verden.[6][7] Domstolen har likevel møtt utfordringer med domsavgjørelser som ikke er gjennomført av avtalepartene.[8]

Den europeiske menneskerettsdomstol er høyeste instans for innbyggerne i de land domstolen dekker og i en rekke tilfeller har den dømt i strid med de resultater nasjonale domstoler har kommet til, som Norges høyesterett.

Norge og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Norge sluttet seg til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 30. juni 1964.

Den europeiske menneskerettsdomstol har siden den ble opprettet i 1959 hatt én norsk president. Det var tidligere høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal, som var president for domstolen fra 1985 til 1998.

Norges dommere til EMD

Norge har hatt seks dommere til EMD:[9]

Referanser

  1. ^ Anagnostou, Dia (30. april 2013): European Court of Human Rights: Implementing Strasbourg's Judgments on Domestic Policy. Edinburgh University Press. ISBN 978-0-7486-7058-1; s. 27.
  2. ^ «Lawless v Ireland (1957–1961)», Ireland participation in International Human Rights Law and Institutions. NUI Galway. 2017.
  3. ^ «Case of Lawless v. Ireland No. 3» (PDF). Judgement. European Court of Human Rights. 1. juli 1961.
  4. ^ «How to apply and how your application is processed» (PDF), ECHR
  5. ^ Lawson, Rick (7. februar 2020): «The ECHR at 70: A Living Instrument in Precarious Present-day Conditions», Leiden Law Blog
  6. ^ von Staden, Andreas (2018): Strategies of Compliance with the European Court of Human Rights: Rational Choice Within Normative Constraints. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-0-8122-5028-2; s. 1.
  7. ^ Ľalík, Tomáš (2011): Understanding the Binding Effect of the Case-Law of the ECtHR in Domestic Legal Order. International Conference: Effectiveness of the European System of Protection of Human Rights. doi:10.2139/ssrn.1951830.
  8. ^ Non-implementation of the Court’s judgments: our shared responsibility, The Council of Europe 23. august 2016
  9. ^ echr.coe.int. «Judgets of the court since 1959» (PDF). 

Eksterne lenker