Denne artikkelen vil ta for seg temaet Den europeiske landskapskonvensjonen, et konsept som har fått relevans de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Den europeiske landskapskonvensjonen fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert debatter, forskning og ulike tolkninger. Over tid har Den europeiske landskapskonvensjonen blitt et tema av interesse både i akademia og i daglig samtale, og dens innflytelse har spredt seg til flere områder, og blitt et grunnleggende referansepunkt for å forstå aktuelle fenomener. I denne gjennomgangen vil ulike perspektiver på Den europeiske landskapskonvensjonen bli utforsket, for å gi en bred og berikende visjon om dens relevans og innvirkning på dagens samfunn.
Den europeiske landskapskonvensjonen (engelsk: European Landscape Convention), også kjent som Florence Convention trådte i kraft 1. mars 2004. Initiativet til konvesjonen ble tatt av Congress of Regional and Local Authorities of the Council of Europe.
Konvensjonen definerer ordet landskap som
"Landskap" betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer.
Mange har mistolket dette og tolket landskap som et bestemt geografisk område på linje med et distrikt. En slik tolking av ordet landskap er bare brukt i Sverige (og Finland) der den gamle inndelingen av landet til en viss grad brukes i dag.
Målene med denne konvensjon er å
Konvensjonen ble vedtatt av Committee of Ministers i juli 2000 og trådte i kraft 1. mars 2004.