I dagens verden har Den blomstertid nu kommer blitt stadig viktigere. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse i den kulturelle sfæren, har Den blomstertid nu kommer blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til amatører, Den blomstertid nu kommer har klart å fange oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike fasettene til Den blomstertid nu kommer, med sikte på å kaste lys over dens betydning og implikasjoner i dagens verden.
«Den blomstertid nu kommer», på norsk også «Den blomstertid nå kommer», er en salme opprinnelig skrevet på svensk av Israel Kolmodin i 1694 til en folketone fra 1500-tallet [1]. Melodiens eldste skriftlige kilde er et koralmanuskript fra Roslagskulla datert 1693. Salmen ble utgitt i Then Swenska Psalm-Boken i 1695 med overskriften «Een Sommarwisa». Teksten ble oversatt til norsk av dikterpresten og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad i 1861, og var gjengitt som salme nummer 763 i Norsk Salmebok fra 1985. I den nye Norsk salmebok fra 2013 har den nummer 841. I begge salmebøkene står den i en noe forkortet og omarbeidet versjon.
«Den blomstertid nu kommer» er en av de mest kjente og kjære salmene i Sverige i dag, og oppfattes av mange som en ikke-religiøs sommersang. Særlig første vers kan tolkes som en verdslig hyllest til årstiden, varmen og livet. «Den blomstertid nu kommer» blir sunget i praktisk talt alle svenske og finske skoler på skoleavslutningene før sommerferien. I Sverige gjelder det også Astrid Lindgrens og Georg Riedels «Idas sommarvisa», fra en film om Emil fra Lønneberget fra 1973, og høysommersalmen «I denna ljuva sommartid», opprinnelig Geh' aus, mein Herz, und suche Freud av Paul Gerhardt fra 1653.