I denne artikkelen vil vi utforske temaet Den baltiske vei i detalj, en svært relevant sak som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Gjennom årene har Den baltiske vei vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, og vekket genuin interesse for dens innvirkning på samfunnet. Gjennom en uttømmende analyse vil vi ta for oss de ulike perspektivene og argumentene knyttet til Den baltiske vei, med sikte på å belyse dette komplekse temaet. På samme måte vil vi undersøke dens utvikling over tid og dens innflytelse på nåtiden, og gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon av Den baltiske vei.
Den baltiske vei | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Sovjetunionen | ||
Sted | Estland, Latvia, Litauen | ||
Dato | 23. august 1989 | ||
Den baltiske vei var en fredelig demonstrasjon 23. august 1989 i de tre baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen. Det langsiktige formålet med demonstrasjonen var landenes frigjøring fra Sovjetunionen.
Demonstrasjonen foregikk på den ca. 600 kilometer lange veistrekningen fra Tallinn, via Riga til Vilnius. Mer enn én million mennesker dannet langs strekningen en eneste lang menneskelig kjede. Demonstrasjonen fant sted på dagen 50 år etter undertegningen av Molotov-Ribbentrop-pakten, som la disse tre statene til Sovjetunionens interesseområde. Demonstrantenes krav var blant annet offentliggjøring av de hemmelige delene av denne pakten.[1]
De tre randstatene var da demonstrasjonen ble avholdt, fremdeles en del av Sovjetunionen. Demonstrasjonen var dermed en del av disse landenes frigjøringskamp. Den baltiske vei ble i 2009 oppført på UNESCOs liste over verdens dokumentarv.[2]