I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Den Norske Hesteskosømfabrik. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Den Norske Hesteskosømfabrik for å forstå dens betydning og hvordan den har påvirket ulike områder. Gjennom dette forfatterskapet vil vi analysere dets ulike fasetter, gå gjennom dets historiske implikasjoner, dets innflytelse på dagens samfunn og dets fremtidige perspektiver. Den Norske Hesteskosømfabrik er et spennende tema som fortjener å bli utforsket i dybden, og i denne artikkelen tar vi sikte på å fordype oss i alle relevante aspekter for å tilby en komplett og berikende visjon av Den Norske Hesteskosømfabrik.
Den Norske Hesteskosømfabrik | |||
---|---|---|---|
Etablert | 1881 | ||
Land | Norge | ||
Grunnlegger(e) | Ole Paus, Karl L. Paus | ||
Den Norske Hesteskosømfabrik var en norsk industribedrift i Oslo som eksisterte fra 1881 til 1926/1927. Den holdt til ved Vøyenfallene ved Akerselva, ved siden av Hjula Væverier og Nedre Vøiens Bomuldsspinderi. Den ble eid av Ole Paus og andre medlemmer av hans familie. Fabrikken produserte hesteskosøm som ble solgt under varemerket Løve-Søm med en norsk riksløve.
Bedriften ble grunnlagt av stålgrosserer i Christiania Ole Paus, hans yngre brødre Karl L. Paus og Kristian Paus, og hans to svogere Eugene Schou og Christian Moltzau Winsnes.[1] Ole Paus var firmaets administrerende direktør og hovedinteressent, og drev også siden 1872 jern- og stålgrossistfirmaet Ole Paus med kontor i Nygata. Ole Paus og hans brødre var fettere av Henrik Ibsen.
Den Norske Hesteskosømfabrik kjøpte i 1885 det tidligere Foss Spinderi av Thorvald Meyer og medeiere[2] og hadde fabrikkanlegg i Thorvald Meyers gate 1 ved Akerselva; «Hønse-Lovisas hus» (Sandakerveien 2) hørte også til eiendommen.[3][4] Firmaet var medlem av Akerselvens Brugseierforening. I 1883 åpnet firmaet filial i London og bygget fabrikk i Hamburg.[5] Per 1889 hadde firmaet 158 ansatte i Christiania.[6] Fabrikken lå rett ved siden av Hjula Væverier; Ole Paus var gift med en kusine til denne bedriftens grunnlegger Halvor Schou. Hans svoger og medeier Eugene Schou var også bestyrer for Hjula Væverier.
I 1916 ble Den Norske Hesteskosømfabrik omdannet til et aksjeselskap med en aksjekapital på en million kroner; selskapet annonserte samtidig at det aktet å utvide bedriften og bygge elektrisk smelteverk for stål.[7] I 1917 kjøpte Ole Paus Christiania Stålverk sammen med verkseier Harald Jensen, direktør Harald Boe og fabrikkeier Halvor John Schou fra de tidligere eierne grosserer H.P. Krag, kammerherre H. Mathiesen, bankier V. Plahte og godseier H. Wedel-Jarlsbergs arvinger for 1 250 000.[8] Konsul Thorleif Paus og ingeniør Karl Paus ble medlemmer av direksjonen i stålverket. Stålverket planla å gjøre Norge selvforsynt med stål med en årsproduksjon på 50 000 tonn og det ble gjennomført en kapitalutvidelse med 15 millioner (ca. 520 millioner i 2019 justert for konsumprisindeksen).[9] Midt i byggingen sluttet imidlertid første verdenskrig, og stålverket gikk konkurs i 1920.
Den Norske Hesteskosømfabrik endret navn til A/S Den norske Hesteskofabrik i 1925;[10] i 1926 ble virksomheten og maskinene solgt til Sarpsborg-firmaet De forenede norske hesteskofabrikker, mens eiendommene ved Akerselven ble tatt i bruk til andre formål.[11]
Det tidligere fabrikkanlegget ble sammen med annen eldre bebyggelse på stedet revet i 1960-årene for å gi plass til OBOS-blokker; det ble den gangen presentert som «en omfattende ansiktsløftning ved Akerselven» og det var også planlagt å rive Hjula Væverier og Nedre Vøiens Bomuldsspinderi.[12]
I 1903 streiket arbeiderne ved fabrikken mot det de hevdet var en indirekte lønnsreduksjon.[13]