Dejima

I denne artikkelen skal vi grundig utforske temaet Dejima og alle aspekter relatert til det. Fra dets historiske opphav til dets innflytelse på dagens samfunn, gjennom dets innvirkning på ulike studieområder og dets relevans i samtiden. Vi vil også analysere ulike perspektiver og meninger om Dejima, med mål om å gi en bred og fullstendig visjon som gjør at leseren kan forstå dette temaet grundig og danne seg sin egen mening om det. I tillegg vil vi undersøke case-studier og konkrete eksempler som illustrerer betydningen av Dejima i ulike sammenhenger, så vel som dens utvikling over tid. Gjør deg klar til å fordype deg i en informativ og berikende reise som lar deg få inngående kunnskap om Dejima!

Dejima øy og Nagasaki Bay, cirka 1820. To nederlandske skip og flere kinesiske djunker

Dejima (出島, ordrett oversatt "utgangsøy"; også Desjima eller Deshima, av og til latinisert som Decima) var ei lita vifteformet, kunstig øy bygd i Nagasaki-bukten i 1634. Øya var knyttet til fastlandet via 4,5 meter lang steinbro.[1][2]

Øya, som ble laget ved å grave en kanal gjennom en smal halvøy, var den eneste plassen der handel mellom Japan og verden utenfor kunne finne sted i en periode over 200 år fra 1634 til 1854. Denne perioden sammenfalt omtrent med Edoperioden. Dejima ble bygget for å kontrollere utenlandske handelsmenn, som del av en selvpålagt isolasjonistisk politikk kalt «sakoku».

I første omgang laget for å huse portugisiske handelsmenn og del av undertrykkelsen av kristendommen som hadde blitt sterk i Nagasaki-regionen, ble senere kinesiske og nederlandske skip tillatt (fra 1641).[3] Etter Shimabara-opprøret i 1637-1638, ble portugiserne bortvist fra Dejima i 1639.[4] Det nederlandske ostindiske kompani sto for den største delen av handelen de neste 200 år, med gode avkastninger og god lønnsomhet til tross for betydelige restriksjoner. Utlendingene ble bevoktet på øya og fikk ikke komme på fastlandet, i perioder fikk ikke flere enn to skip komme til Dejima. Med få unntak (handelsmenn, regjeringsembetsmenn og prostituerte), fikk japanerne heller ikke lov å besøke Dejima.[5][6] Det fantes om lag 60 bygninger på Dejima, og mellom 10 og 15 hollendere bodde der til enhver tid, alle menn: handelsmenn, sekretær, lege, kokk, og tjenere fra Java.[1] Etter 1715 fikk bare to nederlandske skip komme til Dejima hvert år. Totalt var det omtrent 600 nederlandske anløp av Dejima mellom 1641 og 1860.[7] Nederlenderne kom med råsilke, tekstiler, lær og fargestoffer, og kjøpte umyntede edelmetaller, mynter, kamfer osv.[7]

Tegning i fugleperspektiv av Dejima rundt, 1824-1825. Legg merke til vifteformen.

Øya strakte seg over et område på mellom 13 000 og 15 000 m².[8][9] I dag er øya landfast og en del av byen, men i februar 2017 begynte byggingen av en ny, 38,5 meter lang bro som blir ferdig i november samme år.[2]

Dette spesielle handelsmiljøet er skildret i en roman fra 2010 av den engelske forfatteren David Stephen Mitchell, kalt The Thousand Autumns of Jacob de Zoet.

Se også

Referanser

  1. ^ a b «Dutch Factory on Deshima». www.ndl.go.jp. Besøkt 26. november 2016. 
  2. ^ a b «出島の橋桁、運搬大作戦　長さ３８メートル、２７日架設作業». 西日本新聞Web (på japansk). Arkivert fra originalen 26. februar 2017. Besøkt 27. februar 2017. 
  3. ^ «When something Western this way came | The Japan Times». The Japan Times (på engelsk). Besøkt 26. november 2016. 
  4. ^ «Dutch Factory on Deshima». www.ndl.go.jp. Besøkt 26. november 2016. 
  5. ^ (BUZA), Ministerie van Buitenlandse Zaken. «Dutch-Japanese relations | Netherlands Missions, Japan». japan.nlembassy.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. desember 2016. Besøkt 26. november 2016. 
  6. ^ Hebert, David G. (20. oktober 2011). Wind Bands and Cultural Identity in Japanese Schools (på engelsk). Springer Science & Business Media. ISBN 9789400721784. 
  7. ^ a b Japan, An Illustrated Encyclopedia. Tokyo: Kodansha Ltd. 1993. s. 277, 299. 
  8. ^ «Dejima Island Area - Japan National Tourism Organization». Arkivert fra originalen 26. november 2016. Besøkt 26. november 2016. 
  9. ^ «Dutch Factory on Deshima». www.ndl.go.jp. Besøkt 26. november 2016. 

Eksterne lenker