De guineanske fjellskogene

I denne artikkelen vil vi utforske i detalj De guineanske fjellskogene, et fascinerende emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på hverdagen, har De guineanske fjellskogene skapt intens debatt og vakt stor interesse i ulike miljøer. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i forskjellige aspekter av De guineanske fjellskogene, fra opprinnelsen til dens utvikling over tid, og gi en uttømmende og oppdatert analyse av dette svært relevante emnet. Ved å kombinere data, ekspertuttalelser og attester fra personer som har blitt påvirket av De guineanske fjellskogene, tar vi sikte på å tilby et bredt og balansert syn som beriker lesernes forståelse av dette fascinerende emnet.

Den guineanske fjellskogen, ifølge WWFs klassifisering, tegnet inn på et kart. Området består av mange mindre ikke-sammenhengende områder, og strekker seg over fire land: Guinea, Sierra Leone, Liberia og Elfenbenskysten
Området rundt fjellet Nimba, som også tilhører Mont Nimba naturreservat
Fuglearten hvitøyeprinia er endemisk til de guineanske fjellskogene. Den bor kun i galleriskog på Guineahøylandet, i områder rundt 700–1550 moh.[1]

De guineanske fjellskogene (engelsk Guinean montane forests) er en økoregion bestående av fjellskog, spredt utover mange ikke-sammenhengende områder utover Guineahøylandet; politisk i landene Guinea, Sierra Leone, Liberia og Elfenbenskysten. Området dekker tilsammen et areal på 31 100 km2.[1] De mange områdene, som tilsammen utgjør hele regionen, befinner seg rundt spredte fjell og platåer. De inkluderer blant annet områdene rundt Lomafjellene (herunder blant annet fjelltoppen Loma Mansa) og Tingiåsene i Sierra Leone, Fouta Djallon-platået, Ziama-massivet og Simandou i Guinea, samt Nimbaryggen på grensen mellom Liberia, Guinea og Elfenbenskysten.

WWF har gitt området status Regionally Outstanding i vurdering av hvor unikt området er med tanke på biodiversitet, og konserveringsstatus Critical. De ulike delene av regionen er ulikt kartlagt; for noen av områdene – spesielt området rundt Nimba – vet man mye om hvilke arter som hører til, mens andre er kartlagt i mye mindre grad. Overordnet er det rapportert om 35 endemiske planter i området, samt en del dyr, fugler, amfibier og insekter; mange av de regnet som «sterkt truet» eller «sårbare».[1] De guineanske fjellskogene, de vestguineanske lavlandsskogene og de østguineanske skogene utgjør tilsammen den større økoregionen de guineanske fuktskogene, som er en del av WWFs utvalgte regioner i prosjektet Global 200.[2]

Biodiversiteten i områdene er først og fremst truet av gruvedrift, skogbranner og avskogning. For enkelte av regionene har kartleggingen av status vært mangelfull, spesielt på grunn av borgerkrigen i Sierra Leone. På en annen side har borgerkrigen i Liberia ført til mindre gruvedrift i området rundt Nimba.[1]

Klimaforhold

Skogsområdene er utsatt for stor variasjon på mange måter – i høyde, temperatur, klima, geologi og luftfuktighet. Variasjonene har blitt sammenlignet med en «øygruppe», der hver av de mindre regionene igjen skiller seg fra hverandre.[1] De laveste områdene består ofte av tettere skog, mens de høyere går over til gressletter, bambusskoger, våtmarker og galleriskoger.[3] På rundt 1000 meters høyde er området gjerne dekket av skyer, som har ført til større forekomster av epifytter.[1]

Elvene Niger, Senegal og Gambia har utløp i områder tilhørende de guineanske fjellskogene. Niger kommer fra Lomafjellene, mens Senegal og Gambia kommer fra Fouta Djallon. I tillegg kommer mange av sideelvene til Sewa fra Lomafjellene og Tingiåsene.[1] De vestguineanske lavlandsskogene ligger i sørvest, mens det større beltet som utgjør Den guineanske skog-savannemosaikken befinner seg i nordøst for området.

Planteliv

I Lomafjellene er det funnet mer enn 1500 ulike plantearter, hvorav 9 er endemiske kun for dette området, og 4 for Vest-Afrika. I hele regionen er det rapportert om 35 endemiske planter.[1]

Dyreliv

Nimbaoterspissmus, to arter tilhørende hvittannspissmus (Crocidura obscurior og Crocidura nimbae), samt en bladneseflaggermus (Hipposideros marisae) er endemiske i regionen.[1] Man kan også finne den vestlige sjimpansen i området, spesielt utbredt i Lomefjellene,[1] samt leoparden, som er områdets største rovdyr.[3]

Av fugler i området kan man finne hvitøyeprinia (endemisk), gulbeinsnyltefugl, okerbukgartner og gulhodegrottefugl; alle regnet som enten «sårbare» eller «kritisk truet».[3]

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h i j Burgess, Neil & Hales, Jennifer & Underwood, E. & Dinerstein, Eric & Olson, David & Itoua, I. & Schipper, Jan & Rickketts, T. & Newman, K. (2004). «Terrestrial eco-regions of Africa and Madagascar: A conservation assessment». World Wildlife Fund (United States). 
  2. ^ David M. Olson, Eric Dinerstein, Robin Abell, Tom Allnutt, Christopher Carpenter, Loren McClenachan, Jennifer D’Amico, Patrick Hurley, Ken Kassem, Holly Strand, Meseret Taye, and Michele Thieme (2002). «The Global 200: A Representation Approach to Conserving the Earth’s Distinctive Ecoregions». WWF. 
  3. ^ a b c «Guinean Montane Forests». One Earth. Besøkt 13. januar 2021. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata