De Gyngende Seismologer

I dagens verden har De Gyngende Seismologer blitt et tema med stor relevans og debatt. Interessen og oppmerksomheten rundt De Gyngende Seismologer har vært økende de siste årene, ettersom den har blitt et sentralt tema på ulike samfunnsområder. Fra De Gyngende Seismologer person eller historisk begivenhet, til De Gyngende Seismologer tema eller konsept, har dette emnet skapt stor interesse og kontroverser på det akademiske, politiske og sosiale området. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og betydningen av De Gyngende Seismologer, samt de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt dette emnet.

De Gyngende Seismologer er en forfatterkvartett opprettet i 1988 som består av Jan Staff, Sigmund Falch, Håkon Johnson og Askild Hagen.[1][2]

De har skrevet manus til en rekke radio- og TV-programmer, forestillinger og bøker. Sommeren 1993 hadde de faste innslag i NRKs Reiseradioen.[3] Fra omtrent samme tid var de faste tekstforfattere for ukemagasinet Hallo i uken.[4] Seinere var de forfattere bak Egentlig, Egentlig i live og Jims Frisørsalong.[5] I 1997 skreiv de tekster for ei stand-up-forestilling med Åsleik Engmark,[6] og året etter utgav de sammen Engmarks selvbiografi, Så langt i livet.[7] Sommeren 2000 var de forfattere av Radioteatrets sommerserie Hjelp, vi må på biblioteket med en eneste gang. Tjo!.[8]

De Gyngende Seismologer var manusforfattere for UHU!, NRKs hovedserie for barn fra høsten 2001 og utover, i alt 73 programmer.[9] Samme høst kom det ut ei plate med sanger fra serien.[10] Plata fikk året etter Spellemannprisen som årets barneplate.[11] Høsten 2002 kom UHU Store morobok av gruppa.[12] Oppfølgingsplata UHU! vol. 2 fikk Spellemannprisen i 2003.[13] I 2004 skreiv de teksten til en opera basert på Uhu!-konseptet.[14]

I 2009 redigerte seismologene humorboka Hei Norge! Stortinget 2009–2013 presenterer seg selv, der politikere fikk presentere seg.[15]

Referanser

  1. ^ «Ingen spøk å være humorist i Norge», VG 24. juli 1995
  2. ^ «Humor med sideskill», VG 24. juni 1995.
  3. ^ «Sommerblide radiofjes», VG 11. juni 1993.
  4. ^ «Riv, ruskende radio», Aftenposten 11. februar 1995.
  5. ^ «Fri flyt av fantasi», Aftenposten 2. juni 1995.
  6. ^ «Åsleik Engmark øste ut siste nytt på sladderfronten», Aftenposten 21. november 1997.
  7. ^ «Engmark med originalt stunt». Aftenposten 23. oktober 1998.
  8. ^ «Avløser Hallo i Uken», Aftenposten 28. juni 2000.
  9. ^ «Spøkelser erstatter Asgeir», Bergens Tidende 31. august 2001.
  10. ^ «Trivelig spøkelses-plate», Øvre Smaalenene 7. november 2001.
  11. ^ «To harper til Hedmark», Østlendingen 2. mars 2002.
  12. ^ «Barne- og ungdomsslipp fra Cappelen», Dagsavisen 25. september 2002.
  13. ^ «De stolte vinnerne», NRK distrikt 23. februar 2003.
  14. ^ «'Uhu!' blir opera», Oslopuls 12. februar 2004.
  15. ^ «Flåtten biter fra seg», Sandefjords Blad 12. januar 2010.