I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til David James Mathew, et tema som har vekket interesse og nysgjerrighet hos utallige mennesker over tid. David James Mathew er et element til stede i ulike fasetter av dagliglivet, fra historie til vitenskap, gjennom kunst og kultur. På denne måten vil vi utforske de ulike aspektene som gjør David James Mathew til et emne som er verdig å bli tatt opp og analysert i detalj. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi fordype oss i en oppdagelses- og kunnskapsreise som vil tillate oss å bedre forstå betydningen og relevansen av David James Mathew i verden rundt oss.
David James Mathew | |||
---|---|---|---|
Født | 15. jan. 1902[1]![]() | ||
Død | 12. des. 1975[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1929–), historiker, katolsk biskop (1938–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Balliol College | ||
Søsken | Gervase Mathew | ||
Nasjonalitet | Storbritannia[2] |
David James Mathew (født 15. januar 1902 i Lyme Regis i Dorset i Storbritannia, død 12. desember 1975 i London) var en engelsk katolsk biskop og historiker.
David J. Mathew ble utdannet ved marinehøyskolene i Osborne og Dartmouth. Han tjenestegjorde som sjøkadett (midshipman) i Royal Navy på slutten av Første Verdenskrig.
Han gikk inn på Balliol College i Oxford i 1920 og fikk en grad i moderne historie i 1923. Deretter dro han til Beda College i Roma, med den hensikt å ble prest og med en plan om å gå inn i karteuserordenen.
Han ble ordinert i 1929, og tilbrakte ti måneder som nybegynner ved St Hugh's Charterhouse i Parkminster i West Sussex, før han konkluderte med at han ikke hadde et monastisk kall.
Etter tjeneste ved St David's Cathedral i Cardiff, dro han til London for å bli kapellan ved University of London.
I 1938 ble han utnevnt til hjelpebiskop av Westminster. Han tjenestegjorde i London gjennom blitzen.
I 1945 ble han utnevnt til apostolisk visitator til Etiopia, og i 1946 apostolisk delegat til de britiske koloniene i Afrika. Dette innebar utnevnelse til titulærerkebispedømmet i Apamea. Hans tjeneste i Afrika var vellykket, og han hjalp til med å gjennomføre Vatikanets politikk med å forberede utnevnelser av innfødte afrikanske biskoper, og fungerte som hovedkonsekrator for Laurean Rugambwa som var blitt utnevnt til apostolisk vikar i Nedre Kagera (Kagera Inferiorw, Lower Kagera): Rugambwa ble senere den første afrikanske kardinal siden den tidlige kirkes dager.
Da Mathew kom tilbake til England i 1953, ble han utnevnt til biskop for de britiske væpnede styrker. Han hadde takket nei til en tilbudt utnevnelse til nuntiaturet i Bern, i håp om å bli utnevnt til et engelsk bispedømme. Mathew trakk seg tilbake i 1963 og brukte resten av livet på å skrive historie.
Han døde i London den 12. desember 1975, 73 år gammel.
Hans episkopalgenealogi er: