I dagens verden er Danmarks Meteorologiske Institut et tema som fortsetter å fange oppmerksomheten og interessen til mange mennesker. Siden oppdagelsen eller fremveksten har Danmarks Meteorologiske Institut vekket nysgjerrighet og debatt på forskjellige områder, og generert motstridende meninger og forskjellige perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene og aspektene som gjør Danmarks Meteorologiske Institut til et relevant tema i dag. Vi vil analysere dens innvirkning på samfunnet, dens implikasjoner på ulike felt og dens utvikling over tid. I tillegg vil vi undersøke fremtidsutsiktene til Danmarks Meteorologiske Institut og dens mulige innflytelse på verden rundt oss.
Danmarks Meteorologiske Institut | |||
---|---|---|---|
DMI | |||
Virkeområde | Danmark | ||
Etablert | 1872 | ||
Hovedkontor | København | ||
Underlagt | Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet | ||
Tjenester | Meteorologi | ||
Ansatte | 300 | ||
Nettsted | www.dmi.dk | ||
![]() Danmarks Meteorologiske Institut 55°42′56″N 12°33′39″Ø |
Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) er et institutt under Energi-, Forsynings- og Klimaministeriet i Danmark, som ivaretar de meteorologiske samfunnsoppgaver i Danmark, herunder også landets omliggende farvann og luftrom. Institusjonen ble etablert i 1872.
Institusjonen oppgaver er mange og omfatter bl.a.:
Instituttet deltar i Danmarks stormflodsberedskap og det landsdekkende atomberedskab og samarbeider med andre myndigheter innenfor miljø- og forurensningsområder.
Sammen med andre forsknings- og undervisningsinstitusjoner samt med deltakelse av private firmaer, deltar DMI i utvikling og drift av Ørsted-satellitten, som foretar målinger av Jordens magnetfelt.
DMI bruker både NOAA-satellittene og Meteosat-satellittene (fra EUMETSAT). DMI har radarstasjoner over hele Danmark (ekskl. Grønland og Færøyene) til måling av nedbør.