Daniel Williams

Daniel Williams-dagen står vi overfor et svært viktig tema som fortjener å bli tatt opp og diskutert i detalj. Påvirkningen som Daniel Williams har hatt på livene våre er ubestridelig og relevansen er udiskutabel. Opp gjennom historien har Daniel Williams vært gjenstand for en rekke studier, debatter og refleksjoner, noe som viser dens betydning i ulike områder og sammenhenger. I denne artikkelen vil vi fordype oss i verden av Daniel Williams, utforske dens mange fasetter og analysere dens innflytelse på vårt nåværende samfunn. For å tilby et fullstendig og objektivt syn, vil vi undersøke ulike synspunkter og argumenter, for å berike vår forståelse av Daniel Williams og dens implikasjoner.

Daniel Williams
Født4. nov. 1935Rediger på Wikidata
Saint David Parish
Død2. okt. 2024[1]Rediger på Wikidata (88 år)
St. George's
BeskjeftigelsePolitiker, advokat Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversity of London
PartiNew National Party
NasjonalitetGrenada
UtmerkelserStorkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Order of Grenada

Daniel Charles Williams (1935–2024) var generalguvernør i Grenada 1996–2008.[2]

Han ble formelt utnevnt til rollen som generalguvernør av Grenadas dronning Elizabeth II den 9. august 1996 etter å ha blitt nominert av statsminister Keith Mitchell. Han satt som generalguvernør i tolv år, frem til 27. november 2008.[3]

Han ble blant annet utnevnt til storkorsridder av The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George for sine innsats. Han etterfulgte Reginald Palmer som generalguvernør. Han ble selv i november 2008 etterfulgt av Carlyle Glean som hadde vært minister for utdannelse før han ble utnevnt som den neste generalguvernøren.

Referanser

  1. ^ Jamaica Observer, «Grenada’s former GG Sir Daniel Williams has died», utgitt 2. oktober 2024
  2. ^ «Grenada’s former GG Sir Daniel Williams has died». Jamaica Observer. 2. oktober 2024. Besøkt 3. oktober 2024. 
  3. ^ East, Roger; Richard J. Thomas. «Profiles of People in Power: The World's Government Leaders». s. 201–202, 2003. 

Eksterne lenker