Dagny Bjørnson Sautreau

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Dagny Bjørnson Sautreau, og utforske dens opprinnelse, innvirkning og relevans i dagens samfunn. Fra dens første manifestasjoner til dens innflytelse på forskjellige områder, har Dagny Bjørnson Sautreau satt et uutslettelig preg på historien, vekket interesse og skapt lidenskapelige debatter. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi ta en titt på de mange fasettene til Dagny Bjørnson Sautreau, undersøke dens utvikling over tid og dens rolle i å forme den moderne verden. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og forståelsesreisen mens vi avslører mysteriene og underverkene til Dagny Bjørnson Sautreau.

Dagny Bjørnson Sautreau
Født4. des. 1876[1]Rediger på Wikidata
Aulestad
Død1974[2]Rediger på Wikidata
Oslo
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
EktefelleAlbert Langen (1895–1909)
Georges Sautreau (1913–)
FarBjørnstjerne Bjørnson
MorKaroline Bjørnson
SøskenBergliot Ibsen
Erling Bjørnson
Bjørn Bjørnson
Einar Bjørnson
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund (1975–) (Oslo)[3]
Dagny Bjørnson Sautreau på Commons

Dagny Bjørnson Sautreau (født Dagny Bjørnson 4. desember 1876 på Aulestad i Gausdal, død 1974 i Oslo) var det yngste og lengstlevende barnet av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline Bjørnson. Hun er også kjent som Dagny Langen og Dagny Sautreau.

Liv

I 1871 fikk Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson en datter som de kalte Dagny, men hun døde allerede året etter, bare 9 måneder gammel. Da de fikk sitt siste barn i 1876, fikk også denne datteren navnet Dagny. Hun vokste opp delvis på Bjørnsons gård Aulestad, og delvis i utlandet hvor Bjørnson oppholdt seg lenge av gangen, særlig i Paris. I en alder av 19 år giftet hun seg med Albert Langen, som var Bjørnstjerne Bjørnsons tyske forlegger og også redaktør for det tyske satiriske tidsskriftet Simplicissimus i München.

Dagny og Albert Langen fikk sønnene Arne Bjørnson-Langen (1897–1982) og Albert Bjørnson-Langen (1898–1988). Dagnys bror Einar Bjørnson giftet seg med Albert Langens yngre søster Elsebeth; de fikk en datter som fikk navnet Dagny etter sin faster, og som i familien ble kalt «Lille-Dagny».[4] I 1923 giftet «Lille-Dagny» seg for øvrig med tegneren Olaf Gulbransson, som tilhørte redaksjonen i Simplicissimus.[4]

Dagny Bjørnsons første ektemann, Albert Langen

Etter å ha blitt separert fra Albert Langen flyttet Dagny Bjørnson Langen til Paris, hvor hun var mesén for det satiriske tidsskriftet Le Témoin, redigert av Paul Iribe. I Paris traff hun den franske litteraten Georges Sautreau (1875–1952), og giftet seg med ham på Aulestad i 1913. Georges Sautreaus slekt var bønder fra Bourgogne, men faren var blitt kjøpmann i Paris og tjente seg rik. Sønnen hadde fått en god utdannelse og var blitt litterat. Karoline Bjørnson bodde i mange år hos datteren og svigersønnen i Paris om vinteren.

Etter morens død i 1934 ryddet Dagny Bjørnson Sautreau opp i farens manuskripter, som hun gjennomgikk sammen med litteraturhistorikeren Francis Bull. Hun skjenket dem senere til Universitetsbiblioteket i Oslo. I 1937 utga hun farens brevveksling med Christen Collin (Bjørnstjerne Bjørnsons og Christen Collins brevveksling 1889-1909).

Referanser

  1. ^ National Library of Israel Names and Subjects Authority File, National Library of Israel J9U ID 987007258713405171, besøkt 4. januar 2025
  2. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118822705, besøkt 1. juni 2020
  3. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017
  4. ^ a b «Dagny Bjørnson Gulbransson». tidsaand.no. Tidsånd. Besøkt 27. august 2024. «Den norske tegneren Olaf Gulbransson har nettopp giftet seg med Bjørnstjerne Bjørnsons barnebarn (Einar Bjørnsons datter) Dagny, som i familien blir kalt "lille-Dagny" Bjørnson. I dag skriver Georg Brandes dette gratulasjonskortet fra København: "Kbhvn 28 juni 23 ."» 

Litteratur