I Dagen etter-verdenen har det alltid vært betydelig og variert interesse. Enten vi snakker om en persons liv, et aktuelt tema eller en historisk begivenhet, har Dagen etter fanget fantasien til mange mennesker gjennom årene. I denne artikkelen vil vi utforske Dagen etter i dybden og undersøke dens virkninger, relevans og hvordan den har påvirket ulike aspekter av samfunnet. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, har Dagen etter satt et uutslettelig preg på verden, og det er viktig å forstå dens betydning for å sette pris på betydningen i våre daglige liv.
Dagen etter | |||
---|---|---|---|
orig. The Day After | |||
Generell informasjon | |||
Genre | Katastrofefilm, post-apokalyptisk film, drama, apokalyptisk film | ||
Utgivelsesår | 1983 | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Lengde | 126 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Nicholas Meyer ![]() | ||
Tema | Den kalde krigen, Atomkrig | ||
Basert på | Charlottesville[1] ![]() | ||
Produsent(er) | Stephanie Austin | ||
Musikk | David Raksin, Virgil Thomson ![]() | ||
Foto | Gayne Rescher ![]() | ||
Klipp | Robert Florio ![]() | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Jason Robards, JoBeth Williams, Steve Guttenberg, John Cullum, John Lithgow, Amy Madigan, Lori Lethin, Bibi Besch ![]() | ||
Annen informasjon | |||
Farve/s.hv | Farger | ||
Filmselskap | Greengrass Productions ![]() | ||
Distributør(er) | American Broadcasting Company | ||
Premiere(r) | 13 oppføringer
20. november 1983 (kringkastet/-kastes av: American Broadcasting Company)
28. november 1983 (utgivelsessted: Danmark)[2] 2. desember 1983 (utgivelsessted: Tyskland)[3][2] 10. desember 1983 (utgivelsessted: Sverige, Storbritannia)[2] 12. januar 1984 (utgivelsessted: Nederland)[2] 19. januar 1984 (utgivelsessted: Brasil)[2] 25. januar 1984 (utgivelsessted: Frankrike)[2] 27. januar 1984 (utgivelsessted: Finland, Norge)[2] 29. januar 1984 (utgivelsessted: Japan)[2] 2. februar 1984 (utgivelsessted: Australia)[2] 9. februar 1984 (utgivelsessted: Mexico)[2] 10. februar 1984 (utgivelsessted: Italia)[2] 23. februar 1984 (utgivelsessted: Argentina)[2] | ||
TV-kanal | American Broadcasting Company | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Dagen etter (originaltittel: The Day After) er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1983 regissert av Nicholas Meyer og produsert av TV-kanalen ABC. Filmen handler om en meget spent situasjon mellom USA og Sovjet under den kalde krigen. Etterhvert bryter det ut en fullskala atomkrig. En amerikansk småby ligger like ved en rakettsilo og blir derav hardt rammet. I dette området skildres tiden forut, underveis og like etter angrepet. I tiden etter blir det store spørsmålet hvordan de gjenlevende skal kunne fortsette livet. Hovedroller spilles av Jason Robards, JoBeth Williams, Steve Guttenberg, John Cullum, og John Lithgow. Manus var ved Edward Hume og filmen ble produsert av Robert Papazian.
Dagen etter ble vist på TV i USA, men ble vist på kino i mange andre land.
Dagen etter er en rystende beretning om hva som skjer i Lawrence og Kansas City før, under og etter et større atomangrep på USA.
Handlingen er lagt til midten av 1980-tallet. Lederskapet i Sovjet har gitt sine tropper ordre om å rykke over grensen til Vest-Berlin for å invadere Vest-Tyskland. Samtidig med disse dramatiske begivenhetene forbereder en familie i Lawrence seg på sin eldste datters bryllup, og dr. Oakes (Robards) er opptatt med sine oppgaver som sjefskirurg ved byens sykehus. Disse folka fortsetter med sine daglige aktiviteter, men dras samtidig nærmere og nærmere muligheten for atomkrig da russerne utfører et atomangrep på en vesttysk by og et amerikansk krigsskip i Den persiske gulf. Den internasjonale situasjonen eskaleres ytterligere da amerikanerne slår tilbake mot et sovjetisk skip og Sovjet igjen slår tilbake ved å angripe NATOs hovedkvarter med atomvåpen. Folk i USA begynner så smått å oppfatte hvordan ting vil utvikle seg og begynner å barrikadere seg i sine kjellere. Mange blir imidlertid tatt på senga da atomraketter skytes ut fra rakettsiloer i Kansas med mål i Sovjetunionen – vel vitende om at motangrepet kommer om en time. Motangrepet som kommer er ødeleggende. Et samfunn totalt ødelagt og forpestet av radioaktivitet er hva de overlevende må forholde seg til når de kryper frem fra sine ruiner og kjellere. Filmen viser hvordan noen forsøker å leve videre, samt situasjonen på et sykehus uten strøm og andre nødvendige forsyninger.
Hundrevis av krisesentere, psykologer, lærere og hjelpegrupper sto klar til å behandle krigsangst, redsel og apatisk atomfrykt i forbindelse med visningen av filmen på amerikansk TV. Psykologer og skolemyndigheter over hele USA gikk i dagene før visningen ut med kraftige advarsler mot at barn skulle se filmen.[4]
Janet Michaud i den amerikanske kampanjen mot atomvåpen, en del av den såkalte «frys-bevegelsen», hevdet at TV-selskapet ABCs atomkrigsfilm var en «reklameinnats til 50 millioner kroner for vår sak». Moral Majoritys erkekonservative leder, pastor Jerry Falwell fordømte filmen som «politisk propaganda for nedrustning». Han truet samtidig med å saksøke ABC for eventuelle emosjonelle skader seerne får av å se filmen.[4]
VGs anmelder gav den terningkast seks.[5]
Filmen ble nominert til tolv Emmy-priser i 1984 og vant to.[6] I 1985 mottok filmen den tyske Goldene Leinwand for tre millioner kinobesøkende.[7] Edward Hume mottok Writers Guild of America Award for beste originale drama antologi i 1985.[8]