DIN 31635

I dagens verden er DIN 31635 et tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens relevans på et personlig nivå, har DIN 31635 blitt et tema av interesse på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske temaet DIN 31635 grundig, og gi en omfattende og detaljert oversikt som lar leserne forstå viktigheten og betydningen. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke ulike aspekter knyttet til DIN 31635, og tilby et berikende perspektiv som vil stimulere til refleksjon og debatt. Fra sin opprinnelse til sin nåværende virkning vekker DIN 31635 en interesse som fortjener å bli behandlet i dybden, og denne artikkelen tar sikte på å tilfredsstille det behovet for kunnskap og forståelse.

DIN 31635 (Deutsches Institut für Normung) er et romaniseringssystem for arabisk skrift som ble tatt i bruk i 1982. Det baserer seg på Deutsche Morgenländische Gesellschafts regler for romanisering slik de ble fastsatt av den internasjonale orientalistkongressen i Roma i 1936. Den viktigste forandringen som ble gjort var at ﺝ (kan uttales både og ) ble romanisert som ǧ i stedet for j. Et merkbart trekk ved systemer er at hver arabisk tegn romaniseres med én bokstav (ﺵ skrives for eksempel š, ikke sh).

De tjueåtte arabiske bokstavene skrives slik i DIN 31635

DIN 31635
arab. ﺍ ﺏ ﺕ ﺙ ﺝ ﺡ ﺥ ﺩ ﺫ ﺭ ﺯ ﺱ ﺵ ﺹ ﺽ ﻁ ﻅ ﻉ ﻍ ﻑ ﻕ ﻙ ﻝ ﻡ ﻥ ه ﻭ ﻱ
lat. ʾ/ā b t ṯ ǧ ḥ ḫ d ḏ r z s š ṣ ḍ ṭ ẓ ʿ ġ f q k l m n h w/ū y/ī
IPA ʔ/æː b t θ dʒ ħ x d ð r z s ʃ sˁ d̪ˁ t̪ˁ ðˁ ʕ ɣ f q k l m n h w/uː j/iː

Ḥarakāt, fatḥah, kasrah og ḍammah (vokalmerkene) skrives a, i, u. En šaddah resulterer i en lang konsonant, og skries dobbelt, bortsett i artikkelen, hvor den blir skrevet med solbokstaver som blir assimilert (šamsiyyah). En ʾalif som markerer /aː/ blir romanisert som ā. (ﺓ) tāʾ marbūṭah skrives -h eller -t i ordendelser. Hamzah-tegnet har mange varianter: أ إ ء ئ ؤ; disse avhenger av hvor i ordet den skrives, og de blir alle romansert som ʾ. ʾAlif i begynnelsen av et ord (ا) uten hamzah blir ikke transkribert som ʾ først i ordet, bare initialvokalen skrive (om den uttales): i-. (ﻯ) ʾalif maqṣūrah skrives ā, og kan ikke skilles fra ʾalif. De lange vokalene /iː/ and /uː/ skrives ī og ū. Nisbah-suffikset /ij(j), ijja/ skrives -iyy, -iyyah selv om hannkjønnsversjonen (den første) normalt skrives -ī; dette ignoreres i romaniseringen. En bindestrek – brukes for å skille morfologiske deler, særlig artikler og preposisjoner.

De arabisk-indiske tallene (‭٠ ١ ٢ ٣ ٤ ٥ ٦ ٧ ٨ ٩‬) som brukes med arabisk skrift skrives som de vestlige/arabiske tallene (0 1 2 3 4 5 6 7 8 9).

Autoritetsdata